Som det ble nevnt i en nyhetsartikkel på jw.org den 12. mai 2023, førte kraftige kamper mellom to væpnede grupper i Khartoum, hovedstaden i Sudan, til at flere tusen ble drept eller skadet. Noen av våre brødre og søstre som bodde i Khartoum eller i nærheten, valgte å flykte fra byen. Mens de var på flukt, fikk de styrke og oppmuntring gjennom bibelske publikasjoner og møtene våre.

Flere dager etter at kampene begynte, var for eksempel Ajuja, en 23 år gammel pionersøster fra Khartoum, med på et virtuelt møte hvor vakttårnartikkelen «Vær fornuftige, vær på vakt!» ble drøftet. Hun sier: «Å gå igjennom denne artikkelen minnet meg på at det som skjedde rundt meg, var en oppfyllelse av profetier i Bibelen. Det var akkurat den oppmuntringen jeg trengte.» Da situasjonen ble verre, bestemte Ajuja seg for å flykte fra byen. Hun sier videre: «Mens jeg var på flukt, hørte jeg på sangene våre og andre lydinnspillinger. Det beroliget meg. Jeg ba til Jehova om at vi måtte komme fram i god behold.» Ajuja kom uskadd fram og ble tatt godt imot av sine brødre og søstre i Kassala.

Eli, en 24 år gammel eldste og pioner fra El Haj Yousif, som ikke ligger langt unna urolighetene i Khartoum, flyktet rundt 33 mil til byen Kosti. Brødrene og søstrene der tok varmt imot ham og sørget for at han fikk mat og et sted å bo. Senere forsto Eli hvor oppmuntret han ble av å lese dagsteksten hver dag mens han var på flukt. Salme 91:2 minnet ham for eksempel om at han måtte gjøre Jehova til sin tilflukt og borg. Han sier: «Det finnes ingen ekte fred i denne urolige verden, og politiske og militære ledere kan heller ikke komme med noen løsninger. Guds rike er vårt eneste håp, og det vil løse alle problemene i verden.»

Tia og kona hans, Julia, som er pionerer, kommer fra Omdurman, som også ligger i nærheten av Khartoum. Etter hvert som volden ble verre og verre, begynte de å tenke over en vakttårnartikkel som oppfordret kristne til å gjennomføre det de har bestemt seg for. Da de så hvor ille tilstanden i byen deres hadde blitt, fant de ut at det var best for dem å reagere raskt og forlate byen. Etter at de hadde kommet trygt fram til det nye stedet og blitt tatt imot med åpne armer av de lokale brødrene og søstrene, følte de stor takknemlighet for de gode rådene de hadde fått i Vakttårnet. Julia sier: «Vi er stolte av å tilhøre denne kjærlige organisasjonen. Det er virkelig sant at Jehovas arm ikke er for kort til å redde oss.»

Alle disse brødrene og søstrene klarte å bevare de åndelige rutinene sine på de nye stedene de kom til. De deltok aktivt på møtene og i forkynnelsen, og de startet til og med bibelstudier. Disse tingene, og også det å knytte seg til brødrene og søstrene i de nye menighetene, har gitt dem glede og stabilitet.

Så oppmuntrende det er å se at våre brødre og søstre i Sudan fortsetter å støtte seg til Jehova og Bibelen for å få trøst og håp. – Romerne 15:4, 5.