«Jehova hjalp meg til å bevare en sterk tro», sier bror Jovidon Bobojonov etter at han ble løslatt fra fengsel 1. november 2020. Dagen før hadde Tadsjikistans president benådet Jovidon og 377 andre fanger. Jovidon sonet ni måneder av en to år lang straff han var blitt idømt fordi han av samvittighetsgrunner nekter militærtjeneste.

Den 4. oktober 2019 ble Jovidon, som da var 19 år gammel, bortført fra sitt hjem av offiserer og satt i varetekt på sesjonssenteret. I løpet av de neste månedene ble han flyttet fra den ene militære enheten til den andre. På hvert nytt sted måtte han forklare hvorfor han nektet å utføre militærtjeneste. «Mange offiserer og soldater stilte meg ulogiske spørsmål, og alle sammen ville at jeg skulle gi slipp på religionen min», sier Jovidon. «De prøvde å provosere meg med disse spørsmålene for å få meg til å hisse meg opp. Noen ganger vekket de meg om natten og stilte meg de samme spørsmålene om og om igjen. De forlangte at jeg skulle forklare hvorfor jeg nektet å utføre militærtjeneste.

Men det var til stor hjelp for meg å be. Hver dag og hver natt ba jeg intenst til Jehova. Hulkende ba jeg ham om hjelp til å ikke gi opp, til å ikke skuffe ham og til å ikke svare tilbake når jeg ble provosert.

Jehova hadde et fast grep om hånden min. Noen ganger følte jeg meg nedtrykt fordi jeg var ensom. Men Jehova oppmuntret og styrket meg gjennom skaperverket. Hver morgen våknet jeg til lyden av fuglekvitter og fuglesang. Om kvelden så jeg opp på månen og stjernene. Disse gavene fra Jehova gjorde meg veldig glad.»

Jovidon ble domfelt 2. april 2020 og ble overført fra varetekt til fengsel. Han fikk ikke lov til å motta post. Men lokale brødre og søstre leverte mat til ham og skrev dagsteksten på matposene. «Dette hjalp meg til å ikke føle meg ensom, og jeg skjønte hvor fantastiske venner jeg har», sier han.

Jovidon var også takknemlig for at han kunne huske oppmuntrende skriftsteder, for eksempel Romerne 8:37–39. Han sier: «I fengselet skjønte jeg hvor sant det som står i det skriftstedet, er. Ingen av prøvelsene kunne skille meg fra Jehovas kjærlighet. Jehova hjalp meg til å bevare en sterk tro.»

Det Jovidon har opplevd og erfart, har oppmuntret foreldrene hans. Faren hans, Abdujamol, sier: «Troen vår ble styrket gjennom bønn og det gode eksemplet til sønnen vår, som klarte å bestå prøven. Alle våre åndelige brødre og søstre verden over har vært veldig støttende. Vi er dypt takknemlige for bønnene deres. Og vi er veldig takknemlige mot Jehova for at han har gitt oss så kjærlige og omsorgsfulle venner.»

Nå i endens tid regner vi alle med å ‘gjennomgå ildprøver’. (1. Peter 4:12) Så Jovidon sier til slutt: «Nå som jeg er fri, vil jeg bruke friheten til å studere mer og forberede meg godt til en hvilken som helst prøvelse som måtte komme. De av dere som ennå ikke har møtt alvorlige prøvelser, må bruke den friheten dere har, på en god måte. Gjør det dere kan for å få dypere kunnskap om Jehova ved å lese hans Ord og publikasjonene våre.»