12. OKTOBER 2021
TADSJIKISTAN
Bror Rustamjon Norov, som nå er løslatt, ble hedret for eksemplarisk oppførsel i fengselet
Som tidligere nevnt ble bror Rustamjon Norov, som nå er 22 år gammel, løslatt fra fengsel i Tadsjikistan 21. september 2021. Han ble løslatt før tiden på grunn av en amnestilov som trådte i kraft tidligere den måneden. Han hadde sittet til sammen tre måneder i varetekt da han den 10. mai 2021 ble overført til et fengsel i Yavan for å fortsette å sone den tre og et halvt år lange fengselsstraffen. De som observerte Rustamjon i varetekt, under rettssaken og i fengselet, ble imponert over hans gode oppførsel og integritet.
I ett tilfelle, under rettssaken hans, kom en oberst bort til ham for å ta ham i hånden. Obersten fortalte hvor stor respekt han hadde for Rustamjons styrke, mot og urokkelighet. Så sa han: «Alle troende burde være som deg.» Og han la til: «Tenk at om flere år, når siviltjeneste er innført i Tadsjikistan, vil navnet ditt stå blant dem som ofret noe for denne borgerrettigheten.»
Mens Rustamjon satt i fengsel, fortsatte han å forkynne ved væremåten sin. Fordi han hadde en eksemplarisk oppførsel, ble han invitert av fengselsmyndighetene til å delta i et spesielt opplæringskurs som ble sponset av EU for å hjelpe innsatte med å finne jobb etter løslatelsen. Da opplæringen var over, ga fengselsledelsen Rustamjon et diplom og et takkebrev fordi han hadde vært så flittig. Rustamjon forteller at myndighetene sa at oppførselen hans var så god fordi han fulgte Bibelens prinsipper.
Før Rustamjon ble løslatt fra fengselet, var han usikker på om amnestiloven kom til å gjelde i hans tilfelle. Men andre fanger sa at de var overbevist om at han kom til å bli løslatt, siden han hadde et så godt rykte i fengselet. Mange av de ansatte sa også oppmuntrende ting til ham.
Trofaste unge vitner som i likhet med Rustamjon har blitt fengslet for sin nøytralitet, og som ikke lar seg rokke, lar sitt «lys skinne for menneskene». Og disse «gode gjerningene» gir framfor alt pris og ære til Jehova Gud. – Matteus 5:16.