27. OKTOBER 2020
TADSJIKISTAN
Den unge Rustamjon Norov i varetekt i Tadsjikistan risikerer opptil fem års fengsel, men holder motet oppe
Når dommen ventes å bli avsagt
En militærdomstol i Tadsjikistan vil snart a avsi dom i saken mot bror Rustamjon Norov. Han risikerer to til fem års fengsel fordi han av samvittighetsgrunner nekter militærtjeneste. Han har sittet i varetekt siden 1. oktober 2020.
Profil
Rustamjon Norov
Født: 1998 (Dusjanbe)
Personbeskrivelse: Har jobbet med renovering av leiligheter og med møbeltapetsering for å være med på å forsørge familien. Liker å spille fotball
Ble døpt i 2016, da han var 17 år gammel. To år senere flyttet han fra den russiske menigheten familien hans gikk i, for å hjelpe til i det tadsjikiske distriktet
Bakgrunnen for rettssaken
I 2016 møtte bror Rustamjon Norov frivillig opp på det lokale vernepliktskontoret. Han forklarte sitt nøytrale standpunkt og ba om å få utføre siviltjeneste. Han gjorde det samme året etter. Nestkommanderende ved vernepliktskontoret respekterte bror Norov og ble imponert over forklaringen hans. De neste tre årene ble ikke bror Norov innkalt til militærtjeneste.
Men 24. september 2020 ble han innkalt til distriktsvernepliktskontoret. Der ble han avhørt i tre timer og klassifisert som tjenestedyktig. Så ble det gjort forsøk på å påtvinge ham en legeundersøkelse. Faren hans var vitne til det som skjedde, og ba om at betjentene måtte sende sønnens sak til påtalemyndighetene.
Den 1. oktober gikk Rustamjon Norov og faren hans til påtalemyndighetens kontor. Der fikk en politimann i oppdrag å eskortere dem til distriktsvernepliktskontoret. Da de kom dit, fikk ikke Rustamjons far lov til å bli med inn. Rustamjon ble holdt i arrest i to dager. Det var ikke blitt tatt ut en formell tiltale mot ham. Mens han var i arrest, fikk han ikke lov til å snakke med advokaten sin.
Den 3. oktober ble Rustamjon overført til en militær enhet i byen Khodsjent, cirka 30 mil fra familiens hjem i Dusjanbe. I løpet av de neste to dagene ble han overført til flere forskjellige militære enheter i Khodsjent.
Den 6. oktober fikk Rustamjon lov til å ringe familien og få besøk av advokaten sin. Men 17. oktober avgjorde en militærdomstol at han skulle sitte i varetekt. Han vil sitte i varetekt så lenge saken er under etterforskning, og fram til domstolen har avsagt dom. Han er anklaget for å ha forfalsket sykehistorien sin for å slippe militærtjeneste.
Selv om Rustamjon er i varetekt, holder han motet oppe og har full tillit til Jehova. Han er takknemlig mot Jehova for at han hjelper ham til å bygge opp en sterk tro og til å ha det motet han trenger i denne vanskelige situasjonen. Han er også glad for en uventet trosprøve som kom i 2013. Det året hentet de lokale myndighetene Rustamjon og den yngre broren hans, Ravsjan, med makt på skolen for at de skulle gjennomgå en legeundersøkelse på det militære rekrutteringskontoret. Rustamjon var bare 15 år den gangen – godt under vernepliktsalder – og udøpt forkynner. Etter denne hendelsen brukte guttenes far, Batyr, mer tid på familiestudiet til å hjelpe guttene til å kunne forsvare sin kristne nøytralitet. Med jevne mellomrom hadde de rollespill der faren spilte rollen som offiser på vernepliktskontoret og guttene øvde på å forsvare sin tro.
Rustamjon sier: «Før vi begynte å øve på dette på familiestudiet, trodde jeg at jeg var klar for å forsvare min tro. Men under rollespillene ble jeg overrasket over hvor nervøs og redd jeg ble. Det gjorde at jeg skjønte at jeg måtte be og studere mer i forbindelse med troen min og avgjørelsen min om å være nøytral. Frykten min ble gradvis borte. Våren 2016 innviet jeg meg til Jehova og ble døpt.»
Rustamjon har også blitt oppmuntret av å være sammen med eldre, modne brødre som har sittet i fengsel for sin tro. Han sier: «Jeg er fullt klar over hva mitt nøytrale standpunkt kan føre til. Hvis jeg blir satt i fengsel, vil jeg se det som en ære å hellige Jehovas navn i et ‘nytt distrikt’.»
Rustamjons far sier: «Familien vår er takknemlig mot Jehova for den store ære det er å gjøre hans vilje og være redskaper i hans kjærlige hånd. Til vår åndelige familie vil vi gjerne si: ‘Vi merker virkelig deres kjærlighet, bønner og støtte – både følelsesmessig og åndelig.’ Vi er ikke bekymret eller redde. Jehova fyller våre hjerter med sin fred, akkurat som han i sitt Ord forsikrer oss om at han vil gjøre!» – Filipperne 4:6, 7.
a Datoen for domsavsigelsen opplyses ikke alltid på forhånd