I januar 2018 ble Arslan Begentsjov og Kerven Kakabajev dømt til ett års fengsel, anklaget for å ha unndratt seg militærtjeneste. De to unge mennene, som er Jehovas vitner, hadde på grunn av sin religiøse tro nektet å la seg innrullere i militæret. De var villige til å utføre siviltjeneste i stedet, men turkmenske myndigheter anerkjenner fremdeles ikke den grunnleggende retten til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner og tilbyr ikke noen alternativ plikttjeneste.

Arslan Begentsjov ble arrestert den 2. januar og satt i varetekt i påvente av rettssaken. Den 17. januar fant domstolen ham skyldig i å unndra seg militærtjeneste, og han ble dømt til ett års fengsel. Begentsjov har anket denne urettferdige dommen.

Også Kerven Kakabajev ble arrestert i januar, og den 29. januar ble han urettmessig dømt til ett års fengsel. Under rettssaken nektet domstolen ham å legge fram positive dommer fra FNs menneskerettskomité som talte til fordel for saken hans. Sørgelig nok kan det være at Kakabajev aldri vil få mulighet til å anke saken sin. Noen representanter for fengselet holdt tilbake de ankedokumentene som advokatene hans hadde gjort klare for ham. Dermed var det ikke mulig for ham å underskrive anken innen ti dager etter domsavsigelsen, slik loven krever.

Kakabajev blir dermed straffet for andre gang fordi han nekter militærtjeneste av samvittighetsgrunner. I desember 2014 ble han dømt til to års arbeidstjeneste, noe som vil si at han måtte betale 20 prosent av lønnen sin til staten i den perioden.

Turkmenske myndigheter hevder at de respekterer innbyggernes grunnleggende friheter. Likevel nekter de å anerkjenne retten til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner, til tross for henstillinger om å tilpasse seg internasjonale standarder.

I 2015 og 2016 traff FNs menneskerettskomité avgjørelser i Turkmenistans disfavør etter å ha behandlet ti klager fra Jehovas vitner som er samvittighetsnektere. I disse avgjørelsene fikk Turkmenistan skarp kritikk for å ha straffeforfulgt og fengslet Jehovas vitner fordi de nekter militærtjeneste av samvittighetsgrunner. I april 2017 uttrykte komiteen igjen sin bekymring for at Turkmenistan «stadig unnlater å anerkjenne retten til å nekte obligatorisk militærtjeneste av samvittighetsgrunner og gjentatte ganger reiser tiltale mot og fengsler Jehovas vitner som nekter å utføre obligatorisk militærtjeneste». Den oppfordret Turkmenistan til å tilby siviltjeneste som alternativ, til å stanse forfølgelsen av samvittighetsnektere og til å sette fri dem som for tiden er fengslet fordi de nekter militærtjeneste.

I de senere årene har myndighetene gjort visse endringer i hvordan de har behandlet dem som har nektet militærtjeneste av samvittighetsgrunner. I stedet for å fengsle Jehovas vitner som er samvittighetsnektere, begynte man i desember 2014 med enten å holde tilbake 20 prosent av lønnen deres i ett eller to år som en straff (slik Kakabajev opplevde i 2014) eller, i noen tilfeller, å avsi en betinget dom. * I februar 2015 ble det siste Jehovas vitne som da var fengslet for samvittighetsnekting, satt fri. Men i de nye sakene som gjelder Begentsjov og Kakabajev, har Turkmenistan dessverre falt tilbake til sitt tidligere, svært strenge standpunkt i stedet for å gjøre framskritt i retning av klart og tydelig å anerkjenne retten til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner.

I tillegg til at Arslan Begentsjov og Kerven Kakabajev nylig er blitt fengslet, holder myndighetene fremdeles Bahram Hemdemov fengslet for at han som et av Jehovas vitner benyttet seg av retten til å tilbe Gud. Han ble arrestert og fengslet i 2015 fordi han holdt et religiøst møte hjemme hos seg selv i Turkmenabat. Firebarnsfaren sitter fortsatt i fengsel, til tross for at Turkmenistans president har utstedt en rekke amnestier i løpet av de siste to årene. Staten har gitt amnesti til tusener av fanger, men har konsekvent ignorert alle anmodninger om at Hemdemov må bli satt fri.

Jehovas vitner lengter etter at trosfellene deres i Turkmenistan skal få det lettere. De håper at Turkmenistan snart vil begynne å respektere retten til religionsfrihet og samvittighetsfrihet, og at landet vil rette på den urettferdigheten som i dag blir begått.