Millioner av kristne nekter militærtjeneste av samvittighetsgrunner – og mange land respekterer dette. FNs menneskerettighetskomité har slått fast at også Tyrkias innbyggere har rett til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner.

Den 29. mars 2012 traff komiteen en avgjørelse i favør av to tyrkiske statsborgere, Cenk Atasoy og Arda Sarkut. Begge mennene er Jehovas vitner og hadde nektet å gjøre militærtjeneste på grunn av sin religiøse overbevisning.

Atasoy og Sarkut hadde gjentatte ganger skrevet til myndighetene for å forklare det standpunktet de hadde tatt på grunnlag av sin samvittighet, og de hadde sagt seg villige til å utføre siviltjeneste. Likevel fortsatte det intense presset til å gå i militæret. Etter at militæret truet med å gå til sak mot det universitetet der Sarkut var ansatt som assistentlærer, mistet han jobben.

I sin avgjørelse uttalte FNs menneskerettighetskomité at retten til militærnekting av samvittighetsgrunner «er en del av retten til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet», som er nedfelt i artikkel 18 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Komiteen slo dessuten fast at dette «gir ethvert menneske rett til fritak for verneplikt dersom det å gjøre militærtjeneste er uforenelig med vedkommendes religion eller livssyn».

Kort tid før denne avgjørelsen traff Den europeiske menneskerettighetsdomstol to lignende avgjørelser. I en av disse slo domstolen fast at «det at det ikke finnes noe alternativ til militærtjeneste i Tyrkia, er et brudd på retten til militærnekting av samvittighetsgrunner», som er garantert i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon.

Militærnekting av samvittighetsgrunner har forekommet like lenge som kristendommen har eksistert. E.W. Barnes skrev i sin bok The Rise of Christianity: «En omhyggelig granskning av alle tilgjengelige opplysninger viser at det fram til Marcus Aurelius’ tid [romersk keiser 161–180] ikke var noen kristen som ble soldat, og ingen soldat fortsatte å gjøre militærtjeneste etter at han var blitt en kristen.»