Som tidligere meldt på jw.org og i The New York Times nekter Bundeswehr militærhistoriske museum i Dresden i Tyskland å gi fra seg søster Annemarie Kusserows arkiv, og dermed går de imot det hun har sagt i sitt testamente. Men nytt bevismateriale støtter Jehovas vitners krav. Derfor går vår organisasjon til ny rettssak mot museet.

Etter at Jehovas vitner forgjeves hadde prøvd i sju år å få til en avtale med museet for å få arkivet, gikk organisasjonen rettens vei. Dessverre ble kravet avvist i 2021, for retten mente at museet hadde kjøpt arkivet i god tro.

Da Annemarie var 26 år, begynte hun å gå grundig til verks for å lage et arkiv som besto av materiale som dreide seg om Jehovas vitner under holocaust. Hun tok godt vare på det, noen ganger med livet som innsats, i over 65 år til hun døde i 2005. Det hun tok vare på for framtidige generasjoner og spesielt for sine trosfeller, har blitt verdsatt internasjonalt som en historisk skatt.

Annemarie laget arkivet fordi hun hadde et oppriktig ønske om at så mange som mulig – både Jehovas vitner og andre – skulle fortsette å lære av hennes families trofasthet. Hun oppga derfor trossamfunnet Jehovas vitner som enearving til arkivet. Hennes ønske har ennå ikke blitt respektert.

Annemarie og fire av søsknene hennes var med i den britiske dokumentarfilmen Fiolette trekanter, som ble produsert i 1991. Filmen fokuserte på det familien Kusserow hadde opplevd, for å vise hvordan naziregimet forfulgte Jehovas vitner fordi de nektet å gi avkall på sin tro og å sverge troskap mot Hitler. I dokumentaren viser Annemarie fram noen av sine dyrebare dokumenter og bilder.

I et intervju med Annemarie kort tid før hun døde fortalte hun om den gangen Gestapo arresterte henne i leiligheten hennes og hun holdt på å miste viktige deler av arkivet. Hun fortalte at hun hadde en stor veske stående i gangen, og at det lå brev og mange andre dokumenter i bunnen av den. I håp om å hindre betjentene i å sjekke vesken hadde hun fylt den med epler. Hun sa til seg selv at hvis planen slo feil, hadde hun i hvert fall noe å spise i fengselet. Heldigvis gikk det som hun hadde håpet.

Kort tid etter at Annemarie døde, forsvant arkivet fra hjemmet hennes. Senere ble det oppdaget at en av brødrene hennes, som ikke lenger var et Jehovas vitne, hadde solgt arkivet til museet. Annemarie hadde aldri gitt ham tillatelse til å gjøre det. Han er nå død.

De gjenlevende medlemmene av familien, som kjente godt til det som sto i Annemaries testamente, ble sjokkert da retten bestemte at museet skulle få beholde arkivet. Siden da har familie, venner og andre Jehovas vitner som har blitt forfulgt av nazistene, skrevet hundrevis av brev til museet og til forsvarsdepartementet, som museet hører inn under. I brevene har de bedt innstendig om at arkivet må bli gitt til Jehovas vitner, slik Annemarie ønsket.

Blant de bemerkelsesverdige dokumentene i arkivet er det et avskjedsbrev fra Annemaries bror, Wilhelm, der han skrev sine siste ord den 26. april 1940. Som et av Jehovas vitner nektet han å utføre militærtjeneste, og på grunn av det dømte nazistene ham til døden.

Wilhelm skrev i brevet: «Kjære foreldre, brødre og søstre! Dere vet alle sammen hvor mye dere betyr for meg, og jeg blir minnet om det hver gang jeg ser på bildet av familien. Vi hadde det så godt og harmonisk hjemme hos oss. Men vi må framfor alt elske Gud, som vår Leder, Jesus Kristus, befalte. Hvis vi står fast på hans side, vil han lønne oss.» Han ble skutt og drept om morgenen den 27. april, 25 år gammel.

Annemaries foreldre, Franz og Hilda Kusserow, hadde elleve barn. Akkurat som Wilhelm ble Franz og de eldste sønnene fengslet for å nekte å delta i krigen. De yngste barna nektet å gjøre Hitler-hilsenen og ble tatt fra foreldrene sine og sendt til forbedringsanstalter og senere til fosterfamilier.

Da Wolfgang, en av de yngre Kusserow-brødrene, ble ført fram for en militærdomstol, sa han modig: «Jeg ble oppdratt som et av Jehovas vitner, i samsvar med Guds Ord. Guds største og helligste lov lyder: ‘Du skal elske din Gud og din neste som deg selv.’ Et annet bud sier: ‘Du skal ikke slå i hjel.’ Har vår Skaper latt alt dette bli nedskrevet for trærne?»

Den 28. mars 1942 ble 20 år gamle Wolfgang halshogd med giljotin.

Annemarie og familien hennes betalte en høy pris for sin tro og sitt standpunkt mot nazistenes krigføring. Noen av dem ble drept fordi de nektet å drepe. Familien var samlet sett 47 år i fengsel.

Arkivet gir oss et klart bilde av den eksepsjonelle troen familien viste. Materialet viser hvordan tro på Gud kan gi en styrke til å fortsette å være lojal mot ham, selv hvis man skulle bli forfulgt eller truet med døden. Det er bare i Jehovas vitners museer at dette viktige budskapet i arkivet fullt ut kan bli forstått og verdsatt.

I oktober 2022 døde Paul Gerhard Kusserow, den siste gjenlevende sønnen i familien. Han hadde håpet å få oppleve den dagen da militærmuseet respekterte hans søsters testamente, noe han offentlig kjempet for helt til han døde. Han sa: «Brødrene mine døde fordi de ikke ville utføre militærtjeneste. Jeg synes ikke det er riktig at arven etter dem blir oppbevart på et militærmuseum av alle steder.»

Jehovas vitner er enig. Museet begår en grov moralsk urett ved å ignorere Annemaries tydelige ønsker. Kusserow-familiens ønsker ble ikke respektert under nasjonalsosialismen, og de blir heller ikke respektert nå, i det moderne Tyskland.

Dessverre blir også selve arkivet behandlet respektløst. Det består av mer enn tusen deler, men det er bare seks av dem som er utstilt. Resten blir oppbevart på museets lager, hvor ingen kan se dem eller lære av dem.

Vi ber om at retten til slutt må bestemme at arkivet skal gis til Jehovas vitner, som har både den juridiske og den moralske retten til det. – Lukas 18:7.