Den 27. januar 2021 fokuserte delstatsparlamentet i Baden-Württemberg i Tyskland på Jehovas vitner under sin årlige markering til minne om ofre for naziregimet under andre verdenskrig. På grunn av covid-19-pandemien ble markeringen holdt over internett. Over 37 000 fra Tyskland, Nederland, Sveits og Østerrike så arrangementet. Opptaket av programmet ble senere sett cirka 78 000 ganger.

Muhterem Aras, Baden-Württembergs parlamentspresident, sa at «forfølgelsen av Jehovas vitner er godt dokumentert, ... men den har ikke festet seg godt i folks bevissthet». Hun fortsatte å fortelle at vitnene i denne mørke tiden i historien er «forbilder for oss i dag når det gjelder å håndtere hat, marginalisering og faren for ... vold».

Parlamentspresidenten framhevet historien til Anna Denz, et Jehovas vitne fra Lörrach i Baden-Württemberg. Foreldrene hennes døde i konsentrasjonsleirer. Anna nektet å gjøre Hitler-hilsenen på skolen. Etter hvert hjalp noen andre Jehovas vitner henne med å flykte til Sveits. Senere flyttet hun sammen med mannen sin til USA. Parlamentspresidenten sa: «Anna Denz var modig nok til å stå imot. Troen hennes ga henne styrke.»

Historikeren dr. Hans Hesse, forklarte at Jehovas vitner ble forbudt i Tyskland i 1933, akkurat to måneder etter at nazistene kom til makten. Dr. Hesse fortalte seerne at våre brødre og søstre «trosset forbudet ved å distribuere brosjyrer eller ved å fortsette forkynnelsesvirksomheten sin».

Historikeren gjenfortalte historien til bror Gustaf Stange. Da han ble stilt for retten fordi han nektet å utføre militærtjeneste av samvittighetsgrunner, spurte påtalemyndigheten ham: «Hva ville skje hvis alle hadde gjort som deg?» Bror Stange svarte: «Da ville krigen være over på et øyeblikk.»

Arrangementet inneholdt også musikk fra sangen «Guds vitner, gå modig på!», som er en av våre Rikets sanger. Bror Wolfram Slupina, som er tilsynsmann for informasjonstjenesten ved det sentraleuropeiske avdelingskontoret, forklarte at bror Erich Frost, som var profesjonell musiker, skrev den opprinnelige teksten mens han satt i Sachsenhausen konsentrasjonsleir i 1942. I et intervju som ble foretatt for flere tiår siden, sa bror Frost at målet med sangen var å oppmuntre de andre fangene, siden «trakasseringen i leiren var uutholdelig».

Mara og Finn Kemper, som er 13 og 15 år gamle, og som også er Jehovas vitner, intervjuet søster Simone Arnold Liebster, som overlevde nazistenes forfølgelse. Som barn ble søster Liebster utsatt for intens motstand. Fordi hun nektet å inngå kompromiss, sendte nazimyndighetene henne til en forbedringsanstalt. Hun forteller at hun «følte stor glede» da hun klarte å stå imot forsøkene på å få henne til å bryte sin integritet.

Vi er glade for at så mange mennesker fikk med seg dette arrangementet. Det avla et mektig vitnesbyrd om Jehova, som viste seg å være en pålitelig Hjelper i en tid med voldsom forfølgelse. – Hebreerne 13:6.