I april 2012 hadde sju år gamle Vivienne Falcone med seg en melding fra foreldrene til rektors kontor der de ba om at hun måtte få en dag fri fra skolen. Familien planla å dra til Mainz på et årlig tredagers religiøst stevne for Jehovas vitner. Ledelsen ved skolen nektet å gi Vivienne fri den aktuelle fredagen. Men siden Viviennes foreldre var opptatt av datterens åndelige opplæring, tok de henne med på stevnet til tross for avslaget fra skolen. Viviennes foreldre klaget avslaget fra skolen inn for skolemyndighetene i delstaten. De ville ikke anerkjenne stevnet som en religiøs høytid, men krevde isteden at foreldrene betalte et administrasjonsgebyr.

Skolemyndighetenes avslag kunne få negative konsekvenser for Viviennes foreldre, siden ugyldig fravær fra skolen ifølge tysk lov er et brudd på foreldres plikt til å sende barna på skolen. Overtredelsen kan straffes med bøter eller til og med fengsel i ekstreme tilfeller. Satt i større sammenheng var avslaget ifølge Viviennes foreldre et brudd på religionsfriheten og retten til å oppdra barn i sin egen tro.

Viviennes foreldre, Stefano og Elisa, gikk til sak mot skolemyndighetene. Saken ble behandlet av en administrativ domstol. Foreldrene la fram argumenter for at stevnene er en anledning til å tilbe Gud som familie og til å styrke troen. De sa: «Stevnene er et årlig høydepunkt og en spesiell begivenhet i vår religionsutøvelse.» * Retten dømte i foreldrenes favør. Den anerkjente de årlige stevnene til Jehovas vitner som religiøse høytider. Skolemyndighetene anket saken. De mente at stevnene til Jehovas vitner ikke er religiøse høytider, og at de ikke er dager som blir ansett som hellige, som jul, påske eller nasjonale helligdager, men bare hyggelige sammenkomster.

Den 27. juli 2015 opprettholdt den høyere administrative domstolen i Hessen den avgjørelsen som den lavere domstolen hadde truffet. Domstolen uttalte at hva som er en religiøs høytid, utelukkende avhenger av den religiøse organisasjonens egen oppfatning. Retten så et klart skille mellom religiøse anliggender og delstatens anliggender. Den uttalte: «Ellers ville delstaten innskrenke den frihet grunnloven garanterer kirker og religiøse og ideelle organisasjoner, og også deres rett til uavhengighet i egne anliggender.» Myndighetene er «forpliktet til å være ideologisk og religiøst nøytrale».

Den høyere domstolen viste også til Jehovas vitners offisielle nettsted, som forklarer at vitnene ser på stevnene som religiøse høytider. Retten fastslo at da skolemyndighetene avslo Falcones ønske om å få fri til stevnet, «feilvurderte de barnets egen rett til religionsfrihet ... og dessuten foreldrenes rett ... til å lære opp barna i religion og ideologi». Retten konkluderte med at skolemyndighetenes «mening er i strid med den nøytralitet som er påkrevd det offentlige».

Etter den positive rettsavgjørelsen sa Viviennes foreldre: «Som Jehovas vitner synes vi sekulær utdannelse er viktig, og vi prøver å få barna våre til å bli glad i å lære. Vi er også veldig opptatt av religiøs opplæring, fordi det lærer barna våre å bli glad i åndelige ting og utvikle et personlig forhold til Gud, noe som hjelper dem til å bli kjærlige, omtenksomme og balanserte. Vi er takknemlige for at domstolen traff denne avgjørelsen.»

Familiens forsvarer, Armin Pikl, sa: «Denne avgjørelsen bekrefter at Jehovas vitners stevner er hellige sammenkomster, og den bekrefter foreldres rett til å lære opp barna i samsvar med sin religiøse overbevisning. Elever som er Jehovas vitner, vil i løpet av skoleårene ha stor nytte av å få fri fra skolen for å overvære disse viktige stevnene. Jeg håper at domstoler i andre land vil se på denne positive avgjørelsen når de får lignende saker.»