Etter mer enn 26 års juridisk kamp har Jehovas vitner i Tyskland fått samme juridiske status som de største religionssamfunnene i landet. Den 27. januar 2017 ga Nordrhein-Westfalen – som den siste av de 16 tyske delstatene – Jehovas vitner offentligrettslig status. Dette er en viktig avgjørelse, for selv om det har vært Jehovas vitner i Tyskland i godt over hundre år, har det nasjonale hovedkontoret og tusener av menigheter rundt i landet alle vært regnet som selvstendige religiøse foreninger. Nå som vitnene endelig har fått offentligrettslig status i alle de tyske delstatene, blir de betraktet som én religiøs enhet, med de fordelene som dette innebærer.

I 1921 ble Jehovas vitner første gang registrert i Tyskland, under privatretten. Etter at Tyskland ble gjenforent i 1990, søkte vitnene om offentligrettslig status på grunn av de fordelene som religiøse organisasjoner med denne statusen har.

For at en religiøs forening skal kunne bli registrert i hele Tyskland som et offentligrettslig selskap, må den ifølge loven først oppnå offentligrettslig status i den delstaten hvor den er registrert. Deretter kan den søke om denne statusen i de 15 andre delstatene. I 1990 sendte den religiøse foreningen Jehovas Zeugen in Deutschland (Jehovas vitner i Tyskland) en søknad til delstaten Berlin, hvor den har sin juridiske adresse. Til tross for at de fleste religiøse organisasjoner som søker en slik status, får den ganske raskt, kanskje etter et år eller to, nektet delstatsmyndighetene i Berlin i mange år å gi Jehovas vitner denne statusen. En grunn som myndighetene oppga, var at vitnene ikke stemmer ved parlamentsvalg. Men dette argumentet er ikke holdbart, for tysk lov krever ikke at innbyggerne stemmer; om man skal stemme eller ikke, er helt frivillig.

Saken ble med tiden brakt inn for retten. Den 24. mars 2005 avgjorde den høyere forvaltningsdomstolen i Berlin at Jehovas vitner i Tyskland skulle anerkjennes som et «offentligrettslig selskap». Mer enn et år senere ga delstaten Berlin etter og ga Jehovas vitner offentligrettslig status, og en 16 års juridisk kamp med delstatsmyndighetene i Berlin var dermed over.

I neste omgang søkte Jehovas vitner om offentligrettslig status i de 15 andre tyske delstatene. I 2009 ga elleve delstater vitnene en slik status, og de neste årene gjorde tre andre delstater det samme. Den 27. januar 2017 fikk vitnene offentligrettslig status i den siste delstaten, Nordrhein-Westfalen. Jehovas vitners utrettelige innsats for å få samme juridiske status som de største religionssamfunnene i Tyskland kunne dermed avsluttes, etter 26 års saksgang.

Jehovas vitners nasjonale hovedkontor og deres mer enn 2000 menigheter i Tyskland har nå én enkelt selskapsstruktur. Tidligere ble hver enkelt forening, som besto av en eller flere menigheter, betraktet som en selvstendig religiøs forening, noe som innebar at den var underlagt delstatens lover om innlevering av årsrapporter og skattemeldinger. Når det skulle gjøres endringer i foreningens struktur som følge at det ble utnevnt nye eldste, at man kjøpte en eiendom, eller at menigheter fikk nye navn eller ble slått sammen, måtte dette rapporteres til myndighetene. Tidligere måtte de eldste i menighetene bruke mye tid og krefter på slik innrapportering, men nå kan de konsentrere seg mer om å vise personer i menigheten omsorg. Fordi Jehovas vitner ikke har hatt offentligrettslig status, har menighetene dessuten måttet betale avgifter for saksbehandlingen av rapportene. En som har vært eldste i en menighet i mange år, kommenterer dette slik: «Nå har vi større frihet til å bruke de midlene som blir gitt som bidrag, til å støtte den offentlige forkynnelsen som menigheten utfører.»

Før Jehovas vitner fikk denne høyere juridiske statusen, ble de ikke betraktet som et etablert trossamfunn, til tross for at omkring 274 000 Jehovas vitner og interesserte gikk på møtene deres i Tyskland. Armin Pikl, en advokat som representerer Jehovas vitners nasjonale hovedkontor, forteller: «I løpet av de 26 årene den juridiske kampen for å oppnå status som offentligrettslig selskap pågikk, publiserte mediene hundrevis av usanne, ærekrenkende påstander om vår religion; i perioder skjedde dette nesten ukentlig. Nå har strømmen av usanne, ærekrenkende påstander avtatt.» Werner Rudtke, som har vært et av Jehovas vitner i mange år, sier: «I og med at en religiøs forening som ønsker å bli et offentligrettslig selskap, må være lovlydig på alle måter, kan man nå lettere motbevise mange falske påstander om Jehovas vitner.» Et annet vitne, Petra, nevner de utfordringene skolebarna har stått overfor. Hun sier: «En slik anerkjennelse er til stor hjelp for barna på skolen. Fram til nå har lærere hatt en tendens til å diskriminere elever som er Jehovas vitner, på grunnlag av falske anklager om at de ikke tilhørte et trossamfunn, men en ‘sekt’.»

Jehovas vitner i Tyskland er takknemlige for at deres religiøse virksomhet har blitt anerkjent av myndighetene og har fått offentligrettslig status. De håper at denne anerkjennelsen kommer til å fjerne noen av de utfordringene de har hatt, og at den vil få positive følger for dem både som enkeltpersoner og som trossamfunn.