I juli 1948 holdt Jehovas vitner sitt største stevne i Europa i den første tiden etter andre verdenskrig. Det ble arrangert i den tyske byen Kassel. I forbindelse med at det var 70 år siden dette stevnet, laget Jehovas vitner en utstilling i Kassel. I løpet av de tolv dagene utstillingen varte, kom det over 2000 besøkende. Begivenheten ble også dekket av en lokal tysk tv-stasjon og flere lokalaviser.

På det historiske stevnet i Kassel var det på det meste 23 150 til stede, deriblant de 1200 som ble døpt. Det var spesielt at de fleste av talerne og mange av de tilstedeværende var overlevende fra konsentrasjonsleirer. Under utstillingens åpningsseremoni holdt Gunnar Richter, som er direktør for det minnestedet som er opprettet der Breitenau konsentrasjonsleir lå, en tale der han fortalte hvilke lidelser Jehovas vitner ble utsatt for under naziregimet.

Utstillingen viste bilder som illustrerte hvordan Kassel nesten ble helt ødelagt som følge av krigshandlingene under andre verdenskrig. Da våre brødre skulle organisere stevnet, var det eneste stedet myndighetene kunne tilby, en slette som var full av bombekratre. Bror Kurt Rex, som var på stevnet, beskrev de nesten fire ukene med hardt arbeid som trengtes for å gjøre klar stevneplassen. Han sa: «Arbeidet var svært fysisk krevende. Først måtte vi bruke bøtter for å bli kvitt alt det vannet som hadde samlet seg i bombekratrene. Det var først når dette var fjernet, vi kunne begynne med den ordentlige jobben med å fylle kratrene med stein og rester fra ødelagte hus i nabolaget. Å skulle planere bakken krevde også hardt fysisk arbeid, for vi hadde ikke tilgang på store maskiner eller planeringsutstyr. Det regnet hele tiden, så vi var konstant våte.» Til tross for regnet klarte brødrene å flytte bort omkring 10 000 kubikkmeter med stein og murrester.

I sin åpningstale til utstillingen beskrev Wolfram Slupina, en representant for Jehovas vitners avdelingskontor i Tyskland, den holdningen som hadde drevet brødrene og søstrene da de forberedte dette stevnet. Han sa: «Etter at de slapp ut av konsentrasjonsleirene, syntes de ikke synd på seg selv, og de hadde heller ikke hevntanker. ... Det at de hadde fått friheten tilbake, motiverte dem.»

Esther Kalveram, byrådskvinne og representant for kommuneadministrasjonen i Kassel, sa i en tale til dem som var på utstillingen: «Dette stevnet var ikke bare en helt spesiell begivenhet for Jehovas vitner, men også for byen Kassel.»

Både stevnet i 1948 og denne 70-årsmarkeringen viser at Jehovas folk er fast bestemt på å komme sammen for å få bibelsk opplæring trass i store hindringer. – Salme 35:18.