Hopp til innhold

Selv om Natalia (til venstre) og datteren hennes, Habriela, hadde det vanskelig økonomisk da krigen brøt ut, lot de trosfeller få bo hos seg

20. JULI 2022
UKRAINA

De hjelper andre til tross for at de har det vanskelig selv

De hjelper andre til tross for at de har det vanskelig selv

Nesten 47 000 Jehovas vitner har måttet forlate hjemmene sine på grunn av krigen i Ukraina. Mange har flyktet til tryggere områder i landet, der deres trosfeller gir dem klær, mat, et sted å bo og andre nødvendige ting. Til tross for at disse gjestfrie brødrene og søstrene har dårlig råd selv, gjør de det de kan, for å hjelpe sine trosfeller.

Olha (helt til høyre) sammen med brødre og søstre som fikk bo hos henne

Olha, som bor i byen Uman i Ukraina, er gift med en som ikke er et av Jehovas vitner. I løpet av de to første månedene av krigen tok de imot 300 forkynnere i hjemmet sitt. Mange av disse brødrene og søstrene overnattet bare én natt før de dro videre. Det hendte at Olha fikk beskjed midt på natten om at det skulle komme noen. Og en gang overnattet 22 brødre og søstre samtidig. Dette har også gitt Olhas 18 år gamle sønn, Stanislav, mulighet til å vise gjestfrihet. Han sover ofte på gulvet for at vennene skal få bruke rommet hans.

Olha forteller: «Jeg er veldig takknemlig for at jeg kan hjelpe Jehovas folk nå i denne vanskelige tiden. Det gir meg stor glede.»

Liudmyla og Andriy

Andriy og hans kone, Liudmyla, åpnet hjemmet sitt for 200 brødre og søstre i løpet av fem uker. En natt hadde de 18 stykker boende hos seg samtidig. Andriy sier: «Vi hadde fulgt veiledningen fra avdelingskontoret, så vi hadde skaffet oss et lite lager med mat. Vi brukte dette for å sørge for mat til vennene i en og en halv uke. Brødrene i nødhjelpsutvalget ga oss verdikort som vi kunne bruke når vi skulle kjøpe den maten det var mulig å få tak i, til de neste gjestene. De kom også med mat, så vi hadde alltid det vi trengte.»

I mars flyttet Vita fra Ivano-Frankivsk til søsteren sin, slik at vitnene som hadde måttet forlate hjemmene sine, kunne bruke leiligheten hennes. Hun sier: «Jeg føler ikke at det er et offer, men et uttrykk for kjærlighet. Det jeg gjør for disse brødrene og søstrene, gjør meg glad. Vi er én stor familie.»

Natalia bor i byen Ternopil sammen med mannen sin og datteren deres, Habriela. Alle tre mistet jobbene da krigen brøt ut, og de måtte leve på oppsparte midler. Likevel lot de en søster og hennes funksjonshemmede datter få bo hos dem.

Vita (helt til høyre) sammen med trosfeller som bor i leiligheten hennes mens hun bor hos søsteren sin

Natalia forteller: «Jeg husker den søsteren i Afrika som hadde veldig lite materielt sett, men som likevel lot 14 brødre og søstre få bo hos seg under et stevne, og ingen av dem manglet noe.» Hun sier at dette minnet henne om at det er viktig å sette andres behov foran sine egne behov.

Selv om våre brødre og søstre i Ukraina har det vanskelig, stoler de på Jehova og følger oppfordringen om å ‘være gjestfrie’. – Romerne 12:13.