Våre brødre og søstre i Ukraina har ikke sluttet å støtte trosfellene sine. De fortsetter å vise hverandre uselvisk kjærlighet.

Søster Olena er 81 år. Den 6. juni eksploderte et missil bare noen få meter fra huset hennes. Missilet ødela naboens hus og laget et sju meter dypt krater. Eksplosjonen var så kraftig at søster Olenas hus fikk store skader.

Hun forteller: «Jeg lå og sov da en vegg falt ned rett ved siden av hodet mitt. Luften ble fylt av mørke, tykke støvskyer, og det lå knust glass og steiner overalt. Jeg takket Jehova for at jeg fortsatt var i live.» Lokale brødre og søstre kom til søster Olena bare minutter etter eksplosjonen, og blant dem var det en bror som selv hadde fått boligen sin ødelagt. Søster Olena forteller videre: «Da vennene kom, ble de sjokkerte, og de visste ikke hva de skulle si. Men bare det at de kom, oppmuntret meg. Det føltes så trygt at de var sammen med meg.»

Serhii, en eldste som pleier å besøke søster Olena sammen med ungdommer fra menigheten, sier: «Da jeg fikk høre om eksplosjonen i nærheten av søster Olenas hus, ble jeg veldig redd og bekymret. Men jeg ble lettet da jeg fikk vite at hun bare hadde fått noen skrammer og ikke var alvorlig skadet. Det var rørende å se at det første søster Olena ville ha etter at huset hennes var blitt ødelagt, var den bibelske litteraturen hun hadde fått noen få dager tidligere.»

Familien til Olena har heldigvis funnet et nytt sted hun kan bo. Menigheten fortsetter å gi henne praktisk støtte, og de eldste tar kontakt med henne hver dag. Brødrene og søstrene fikk tak i høreapparat til henne, slik at hun kan få med seg menighetsmøtene. Hun sier: «Noen ganger føler jeg meg maktesløs, men møtene gir meg styrke. Trosfellene mine ringer meg ofte, og det er jeg veldig takknemlig for.»

Et ektepar fortalte om det de opplevde da de søkte tilflukt i kjelleren i en Rikets sal sammen med 200 andre forkynnere. Kona sa: «Den kjærlige omsorgen de eldste viste, gjorde spesielt stort inntrykk på meg. De minnet meg om David, som kunne ha blitt drept da han sloss mot en løve og en bjørn for å redde sauene. Eldstebrødrene i kjelleren risikerte livet for å skaffe mat og vann til oss og også brensel, slik at vi kunne ha lys. Takket være innsatsen deres kunne vi holde menighetsmøter og frammøter. Selv under kraftige bombeangrep besøkte de eldste regelmessig de brødrene og søstrene som fortsatt bodde hjemme, for å gi dem mat, vann og trøst. Jeg har dyp respekt for disse eldstebrødrene. Før alt dette skjedde, så jeg på dem som lærere og forkynnere, men nå ser jeg på dem som hyrder som jeg kan stole på. Jeg er så takknemlig for at de er så modige, omsorgsfulle og pålitelige!»

Forkynnerne i en menighet i Ukraina skrev til det ukrainske avdelingskontoret om dem som tar ledelsen i nødhjelpsarbeidet: «Hjertet vårt er fylt med takknemlighet. Vi synes det er fantastisk å se at Jehova tar vare på oss gjennom trosfellene våre. Vi har virkelig opplevd sannheten i Jesu ord: ‘Av dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.’» – Johannes 13:35.

Pr. 21. juni 2022 kan vi rapportere følgende om Ukraina. Tallene er basert på bekreftede rapporter fra lokale brødre. Men tallene kan være høyere, siden det er vanskelig å opprettholde kommunikasjonen med alle delene av landet.

• 42 forkynnere har mistet livet

• 83 forkynnere har blitt skadet

• 31 185 forkynnere har flyktet fra hjemmene sine

• 495 boliger har blitt ødelagt

• 557 boliger har fått større skader

• 1429 boliger har fått mindre skader

• 5 Rikets saler har blitt ødelagt

• 8 Rikets saler har fått større skader

• 34 Rikets saler har fått mindre skader

• 27 nødhjelpsutvalg er i virksomhet i Ukraina

• 52 348 forkynnere har fått hjelp av nødhjelpsutvalgene til å evakuere til tryggere steder

• 23 433 forkynnere har flyktet til andre land og får hjelp av brødre og søstre der