Hopp til innhold

8. JUNI 2015
UKRAINA

Ukrainske domstoler anerkjenner retten til militærnekting under militær mobilisering

Ukrainske domstoler anerkjenner retten til militærnekting under militær mobilisering

Indre uroligheter og krig i østlige deler av Ukraina fikk presidenten til å beordre mobilisering av militære styrker sommeren 2014. Vitalij Sjalajko, tidligere soldat i den ukrainske hæren og nå et Jehovas vitne, møtte opp på innkallingsordren. Sjalajko bekreftet overfor det lokale militærkommissariatet at han nekter militæret av samvittighetsgrunner, men at han er villig til å utføre ikke-militær tjeneste.

Militærkontoret avviste Sjalajkos påstand om retten til å nekte militæret av samvittighetsgrunner og reiste tiltale mot ham for å ha unndratt seg militærtjeneste under mobilisering. I denne konflikten var dette første gang noen i Ukraina ble tiltalt for å nekte å være med på en mobilisering, av religiøse grunner.

Som tidligere soldat forstår Sjalajko at regjeringen er interessert i å verne om sin suverenitet og sin forpliktelse til å beskytte sine borgere. Likevel mener Sjalajko at innkallingsordren er underordnet det Bibelen sier om å gi «til keiseren de ting som keiserens er, men til Gud de ting som Guds er». * Som kristen forkynner føler han seg forpliktet til å vise respekt for menneskers liv og alltid vise alle mennesker kjærlighet. *

Rettssaken: Er alternativ tjeneste en måte å unndra seg militærtjeneste på?

Den 13. november 2014 behandlet Novomoskovsk distriktsdomstol i regionen Dnepropetrovsk straffesaken mot Sjalajko, som var tiltalt for å ha nektet militærtjeneste under mobilisering. Den kom til at han ikke hadde prøvd å snike seg unna militære embetsmenn og etterforskere, men han hadde tvert imot møtt opp da militæret innkalte ham. Retten kom til at Sjalajko «har rett til å bytte ut militærtjeneste, også militærtjeneste under mobilisering, med alternativ tjeneste, for han tilhører en religiøs organisasjon som lærer at det ikke er lov å bruke våpen».

Distriktsdomstolen stadfestet dessuten at Sjalajkos rett til alternativ tjeneste blir «garantert i Ukrainas grunnlov». Den bekreftet dessuten at Den europeiske menneskerettighetskonvensjon * og avgjørelsene som er truffet av Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD), beskytter religionsfriheten. Dommeren frikjente Sjalajko for anklagen om å ha unndratt seg militærtjeneste. Påtalemyndigheten anket avgjørelsen.

Ankesaken: Skal samvittigheten tilsidesettes under mobilisering?

I ankesaken hevdet aktor at en borgers plikt til å forsvare landet går foran retten til religionsfrihet og til ikke-militær tjeneste. Han argumenterte med at relevante avgjørelser i EMD ikke kan anvendes under mobilisering.

Den 26. februar 2015 avgjorde ankedomstolen i Dnepropetrovsk at «militærnekting av samvittighetsgrunner under mobilisering ikke er lovstridig unndragelse av militærtjeneste». I sin avgjørelse tok domstolen Sjalajkos religiøse overbevisning til følge og henviste til EMDs avgjørelser som sier at «slik religiøs overbevisning beskyttes av menneskerettighetskonvensjonens artikkel 9», * om retten til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet.

Ankedomstolen kom også til at artikkel 9 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon ikke gir rom for at «‘Statens sikkerhet’ ... rettferdiggjør begrensning av garanterte rettigheter». Dommerne slo fast at «retten til militærnekting av samvittighetsgrunner ikke kan begrenses av hensyn til nasjonal sikkerhet». De konkluderte med at Ukrainas lov om retten til alternativ tjeneste også gjelder under mobilisering. Ankedomstolen stadfestet den lavere domstolens avgjørelser og frikjente Vitalij Sjalajko.

Å benytte seg av menneskerettighetene er ingen forbrytelse

Avgjørelsene i den lavere domstolen og ankedomstolen i Øst-Ukraina anerkjenner og forsvarer retten til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner og til å kunne utføre siviltjeneste – også under en nasjonal krise. Avgjørelsene i Sjalajkos sak er også i samsvar med utviklingen innen internasjonal rett, som anerkjenner den grunnleggende retten til samvittighetsnekting. *

Påtalemyndigheten har likevel anket til høyesteretts spesialdomstol for sivile saker og straffesaker på bakgrunn av de samme argumentene som ankedomstolen allerede har behandlet og avvist. Den 30. april 2015 la Sjalajkos advokat inn en protest mot påtalemyndighetens anke.

Vitalij Sjalajko er én av flere tusen Jehovas vitner i Ukraina som er blitt innkalt til militærtjeneste. De møter respektfullt opp når de blir innkalt, og ber om å få utføre siviltjeneste som ikke er i strid med deres dype religiøse overbevisning. Dette blir vanligvis respektert, og det er få Jehovas vitner som er blitt straffeforfulgt. Det er nå opp til Ukrainas høyesterett å vise at Ukraina vil respektere Jehovas vitners krav om bli anerkjent som samvittighetsnektere.

^ avsn. 7 Ukraina ratifiserte Den europeiske menneskerettighetskonvensjon i 1997.

^ avsn. 10 Ankedomstolens avgjørelse refererte konkret til EMDs avgjørelser i sakene Jehovah’s Witnesses of Moscow and Others v. Russia og Bayatyan v. Armenia.

^ avsn. 13 Se Bayatyan v. Armenia [GC], no. 23459/03, §§ 98–111, ECHR 2011; Jeong et al. v. Republic of Korea, UN Doc CCPR/C/101D/1642–1741/2007 (24. mars 2011) §§ 7.2–7.4.