Den 8. september 2016 stadfestet Ukrainas forfatningsdomstol retten til å komme fredelig sammen uten innblanding fra myndighetene. Domstolen opphevet den delen av Ukrainas lov av 1991 om samvittighetsfrihet og religiøse organisasjoner (religionsloven) som sa at religiøse organisasjoner må ha tillatelse fra myndighetene for å kunne holde religiøse møter i leide lokaler. Forfatningsdomstolen kom til at denne restriksjonen er i strid med landets grunnlovfestede garantier om frihet til å komme fredelig sammen. Jehovas vitner i Ukraina satte stor pris på denne dommen, ettersom de har hatt problemer med å få leid bygninger til sine religiøse møter.

Etter at religionsloven ble vedtatt, brukte fordomsfulle myndighetspersoner etter eget forgodtbefinnende denne loven som grunnlag for å annullere leiekontrakter som Jehovas vitner hadde forhandlet fram for å få bruke bygninger til religiøse møter. Sommeren 2012 skulle for eksempel flere tusen Jehovas vitner i det nordøstlige Ukraina overvære et tredagers stevne på det kommunale stadionet i byen Sumy. Leiekontrakten var underskrevet, og man var kommet langt med planleggingen. Vitnene underrettet myndighetene om det planlagte stevnet, slik grunnloven krever. Men da det var bare en måned igjen til stevnet, traff byrådet i Sumy, under henvisning til religionsloven, den avgjørelse at en underretning ikke var tilstrekkelig. Ifølge byrådet måtte vitnene ha tillatelse for å kunne bruke stadionet, en tillatelse som byrådet ikke ville gi.

Nå måtte Jehovas vitner på kort varsel flytte stevnet til byen Kharkiv, cirka 200 kilometer fra Sumy. Mer enn 3500 vitner måtte dermed raskt gjøre forandringer i planene sine. Det var mange som på grunn av høy alder eller helseproblemer ikke hadde mulighet til å reise til Kharkiv. Andre kunne ikke komme på stevnet fordi de ikke fikk fri fra jobben eller ikke hadde penger til reisen til Kharkiv. Også året etter brukte byrådet i Sumy religionsloven for å nekte vitnene å holde et stevne på stadionet.

Illja Kobel ved Jehovas vitners avdelingskontor i Lviv utdyper saken: «Avlysningene av stevnene i Sumy er ikke enkeltstående hendelser. Vi har flere ganger hatt problemer med å få leid bygninger der vi kan holde våre religiøse møter.» I mars 2012 nektet for eksempel myndighetspersoner i byen Vinnytsja Jehovas vitner å holde et religiøst møte i en leid sal, slik at de ble nødt til å flytte det i siste liten. Noen måneder senere ble menigheten i Mohyliv-Podilskyj nektet å holde sine ukentlige religiøse møter i en leid bygning hvor de hadde holdt møtene sine i tre år. Fordi de ikke hadde noen annen passende bygning hvor de kunne holde møtene, ble de nødt til å komme sammen i private hjem, der det fort ble trangt.

Så sent som i februar 2015 insisterte de regionale myndighetene i Vinnytsja på at Jehovas vitner hadde brutt loven en rekke ganger. De hevdet at vitnene hadde brutt loven i og med at de ikke hadde innhentet tillatelser til å holde religiøse møter i bygninger som ikke var deres egne. Det ble altså hevdet at det ikke var nok bare å underrette myndighetene om møtene.

I de senere år har Jehovas vitner stort sett fritt kunnet komme sammen i sine egne møtelokaler. Men når de skal arrangere spesielle møter eller regionale stevner, er det ofte nødvendig å leie en bygning med større kapasitet. Ukrainas grunnlov sier at en religiøs organisasjon har lov til å komme fredelig sammen i et leid lokale så lenge myndighetene får beskjed om arrangementet på forhånd. Kobel sier: «Roten til de problemene vi opplevde, lå i den restriktive religionsloven, som sa noe annet enn grunnloven, som ikke krever at man innhenter tillatelse fra myndighetene. For å prøve å få en avklaring oversendte vi problemet til den ukrainske nasjonalforsamlingens menneskerettskommissær, også kalt ombudsmannen.»

Ombudsmannens oppgave er å passe på at alle ukrainske borgere har de rettighetene som landets grunnlov og øvrige lover garanterer. Etter å ha sett nærmere på de vanskelighetene som Jehovas vitner møtte, sa ombudsmannen seg enig i at det var en konflikt mellom grunnloven og religionsloven. Grunnloven sier at man har rett til å komme sammen til et offentlig religiøst møte i en leid bygning så lenge man underretter myndighetene om at man skal holde et slikt møte. Religionsloven, derimot, forbød religiøse møter i leide lokaler med mindre den religiøse gruppen hadde fått tillatelse av lokale myndigheter minst ti dager i forveien.

Den 26. oktober 2015 sendte ombudsmannens kontor en klage til Ukrainas forfatningsdomstol med påstand om at den nevnte delen av religionsloven var grunnlovsstridig. Resonnementet var at retten til å komme fredelig sammen er en grunnleggende frihet som garanteres alle innbyggere. I klagen sto det også: «Stater må avstå fra vilkårlige tiltak som kan komme i konflikt med forsamlingsfriheten.» For å støtte opp under ombudsmannens standpunkt sendte Jehovas vitner i Ukraina forfatningsdomstolen en orientering om hvilke problemer de hadde med å leie lokaler til religiøse møter.

I dommen, som er datert 8. september 2016, stadfestet forfatningsdomstolen at man ikke kan ha noen lov som er i strid med den grunnlovfestede retten til å komme fredelig sammen når man har underrettet myndighetene om arrangementet. Domstolen så også lenger enn til landets lover ved å ta hensyn til artikkel 9 i Den europeiske menneskerettskonvensjon, som garanterer retten til religionsfrihet, og artikkel 11, som garanterer retten til forsamlingsfrihet uten uberettiget innblanding fra statens side. Forfatningsdomstolen erklærte del 5 i artikkel 21 i religionsloven – den delen som krevde at en religiøs gruppe innhentet tillatelse fra myndighetene før den holdt et offentlig religiøst møte i et leid lokale – for å være grunnlovsstridig.

For å holde religiøse møter i leide lokaler er man ikke lenger avhengig av godvilje hos myndighetspersoner som kan bestemme seg for å ikke ville gi tillatelse. Slik grunnloven garanterer, kan myndighetene ikke nekte Jehovas vitner å leie en bygning og holde et møte der, hvis vitnene bare melder fra til myndighetene på forhånd.

Illja Kobel uttalte seg på vegne av de over 140 000 Jehovas vitner i Ukraina da han sa: «Denne ferske avgjørelsen fra forfatningsdomstolen har styrket retten til å komme fredelig sammen. Vi er takknemlige for at vi ikke lenger vil måtte håndtere innblanding fra det offentlige når vi leier bygninger for å holde religiøse møter.»