Dorothy Mae Sennett Covington, som i 1940- og 1950-årene var med på å kjempe for Jehovas vitners borgerrettigheter, døde 14. mars 2015, 92 år gammel, i Cincinnati i Ohio.

I 1940-årene jobbet Dorothy frivillig som sekretær for advokat Victor Schmidt, som var et av Jehovas vitner, og som kjempet for å forsvare deres sivile rettigheter. På den tiden møtte Jehovas vitner stor motstand i USA på grunn av den økende nasjonalismen under andre verdenskrig. Vitnenes nøytrale standpunkt til nasjonalistiske seremonier og det at de nektet militærtjeneste av samvittighetsgrunner, gikk imot tidsånden. Boken The Lustre of Our Country sa at «forfølgelsen av Jehovas vitner fra 1941 til 1943 var det største utbrudd av religiøs intoleranse i Amerika i det 20. århundre».

Vitnene ble angrepet av pøbelgjenger og ble arrestert i hele USA, også i Cincinnati-området og i nærheten av Indiana. Victor Schmidt reiste rundt i disse områdene for å forsvare Jehovas vitner som hadde blitt ulovlig arrestert. Dorothy støttet ikke bare Victor Schmidts juridiske arbeid, men hun deltok også modig i den offentlige forkynnelsen med fare for å bli angrepet av mobben.

Noe alvorlig som skjedde i Dorothys liv, var de hendelsene som førte til det voldelige angrepet i Connersville i Indiana. Bare 17 dager etter høyesteretts avgjørelse i vitnenes disfavør, i saken Minersville School District v. Gobitis om flagghilsen i 1940, arresterte sheriffen i Connersville seks Jehovas vitner og tiltalte dem for å ha krenket flagget ved å nekte å hilse en pins med et amerikansk flagg. Det var i Connersville at Victor Schmidt og Hayden Covington, Jehovas vitners juridiske rådgiver fra 1939 til 1963, forsvarte to av vitnene som senere også ble falskelig anklaget for opprør.

Etter sin avslutningsprosedyre forlot Covington straks rettssalen for å nå et fly til Maine, der han skulle i en rettssak. Men Victor Schmidt og hans kone ble igjen for å vente på avgjørelsen. Etterpå ble de angrepet av en stor pøbelflokk. Victor, hans kone og andre ble slått gang på gang, men klarte til slutt å komme seg unna.

I et intervju med Dorothy bare tre uker før hun døde, fortalte hun at 75 Jehovas vitner ble fengslet i Connersville på bakgrunn av de samme falske anklagene, bare 10 måneder etter avgjørelsen. Dorothy sa: «Mange av oss ble arrestert, og det var på den tiden, tiden i Connersville, at forfølgelsen var verst.»

Hayden Covington, Victor Schmidt og andre fortsatte å forsvare Jehovas vitners borgerrettigheter. Covington og Schmidt klarte å få dommene i Connersville omgjort, og Covington bistod Schmidt i andre saker i området. Mens Dorothy samarbeidet med Hayden som sekretær, ble de venner. De giftet seg i 1949.

Dorothy flyttet til New York for å hjelpe Hayden med hans store arbeidsmengde på Jehovas vitners hovedkontor i Brooklyn i New York, og hun fortsatte å bruke tid i forkynnelsen mens Hayden kjempet mange juridiske kamper. Covington var kjent som en av de beste borgerrettsadvokatene på den tiden, og han arbeidet utrettelig med hundrevis av saker som hadde med Jehovas vitners borgerrettigheter å gjøre. Han førte over 40 saker for høyesterett og over 100 saker for ankedomstoler.

Dorothy var med Hayden i høyesterett da han forsvarte Jehovas vitner i saker rundt omkring i USA. Hun sa: «Hayden forsvarte rettigheter som vi av og til tar for gitt. Jeg synes det er flott at han hjalp dem som trengte det – ikke bare i USA, men mange andre steder også.»

I 1959 fikk Dorothy og Hayden en datter, Lynn, og tre år senere en sønn, Lane. Etter hvert forlot familien New York og flyttet tilbake til Ohio i 1972. Dorothy lærte barna om Bibelen i oppveksten deres, og livet hennes dreide seg om forkynnelsen.

Hayden døde den 21. november 1978. Dorothy gjenopptok yrket sitt som typograf og arbeidet for forskjellige aviser, også The Cincinnati Enquirer. Hun betjente en linotypemaskin, et arbeid som var krevende og ble betraktet som en «mannejobb», siden det innebar å sette sammen bokstaver til en tekstlinje og lage en blysats. Etter å ha pensjonert seg i 1988 begynte Dorothy igjen med frivillig arbeid på heltid for å lære folk om Bibelen. Hun var kjent for å være ivrig og ha stor bibelkunnskap og for sin evne til å finne riktig skriftsted når hun besvarte bibelske spørsmål.

Sønnen, Lane, døde før Dorothy, men datteren, Lynn Elfers, svigersønnen, Gary Elfers, to barnebarn, og hennes yngre søster, Ruth Sennett Naids, lever enda.