Våre brødre og søstre i Venezuela opplever fortsatt mange vanskeligheter, for eksempel en økonomisk og sivil krise, i tillegg til covid-19-pandemien. Likevel klarte de både å finne måter å feire minnehøytiden på og å invitere andre. Her er noen eksempler:

I de to ukene før minnehøytiden skulle holdes, pågikk det væpnede konflikter i La Victoria i delstaten Apure, i nærheten av grensen mot Colombia. Alle forkynnerne i den lokale menigheten måtte flykte til Colombia. Brødrene og søstrene i Arauquita menighet i Colombia hjalp vennene fra Venezuela med å få sett minnehøytiden via internett.

En menighet i delstaten Falcón ligger i et område hvor det er vanskelig å få både telefonforbindelse og internettilgang. Så menigheten overførte minnehøytidstalen til de 70 forkynnerne ved hjelp av walkietalkier.

En søster sier: «Selv om vi ikke kan se eller klemme hverandre, kan vi høre brødrenes stemmer. Vi føler at vi alle er sammen likevel.»

I dagene før minnehøytiden gjorde menighetene i landet en ekstra innsats for å invitere folk i avsidesliggende områder til å høre programmet. Det ble ordnet med at folk kunne lytte til minnehøytidstalen ved hjelp av forskjellige metoder. Det ble sendt ut over 3000 invitasjoner. Dette ga gode resultater. I kystbyen Araya var det for eksempel over hundre som lyttet til minnehøytidstalen via telefon.

Avdelingskontoret i Venezuela sørget også for at minnehøytiden ble sendt på 82 radiostasjoner og 9 tv-kanaler. Minst 8000 brødre og søstre og inviterte gjester feiret minnehøytiden ved å lytte til disse sendingene. Programmet ble sendt på mange urbefolkningsspråk, for eksempel guahibo, pemon, piaroa, pumé, warao, wayuunaiki og yekuana.

I Guasipati i delstaten Bolívar skulle minnehøytidstalen sendes én gang på en lokal radiostasjon fra kl. 18.30. I dette området opplever folk ofte strømbrudd på grunn av roterende sonevis strømutkobling. Det betydde at det var noen som ikke ville få høre hele minnehøytidstalen. Men på grunn av en teknisk feil på radiostasjonen ble talen spilt av om og om igjen over ti ganger i løpet av kvelden og natten. Det gjorde at lyttere kunne høre hele minnehøytidstalen på forskjellige tidspunkter. Ifølge rapporter som har kommet inn, var det over 600 som hørte programmet. En bror sa: «Jehova ville ikke at noen skulle gå glipp av denne spesielle talen!»

Selv om våre brødre og søstre ‘lider på grunn av forskjellige prøvelser’, føler de «stor glede», for de har sett at Jehova velsignet alt det de gjorde for å feire minnehøytiden og invitere andre. – 1. Peter 1:6, 7.