1. Krønikebok 17:1–27
17 Så snart David hadde flyttet inn i sitt eget slott, sa han til profeten Natan:+ «Her bor jeg i et hus av sedertre,+ mens Jehovas paktsark står i et telt.»+
2 Natan svarte David: «Gjør alt det som ligger deg på hjertet, for den sanne Gud er med deg.»
3 Den samme natten kom Guds ord til Natan:
4 «Gå og si til min tjener David: ‘Dette er hva Jehova sier: «Det er ikke du som skal bygge det huset jeg skal bo i.+
5 Jeg har jo ikke bodd i et hus fra den dagen jeg førte Israel ut, og helt til i dag, men jeg har flyttet fra telt til telt og fra ett tabernakel til et annet.*+
6 Hele denne tiden flyttet jeg rundt sammen med hele Israel. Sa jeg noen gang til Israels dommere, som jeg utnevnte til å være hyrder for mitt folk: ‘Hvorfor har dere ikke bygd et hus av sedertre til meg?’»’
7 Si nå til min tjener David: ‘Dette er hva hærstyrkenes Jehova sier: «Jeg tok deg fra beitemarken, der du fulgte saueflokken, for at du skulle bli leder for mitt folk Israel.+
8 Og jeg skal være med deg overalt hvor du går,+ og jeg skal utrydde alle fiendene dine foran deg.+ Jeg skal gi deg et stort navn, som navnet til de største på jorden.+
9 Jeg skal velge ut et sted for mitt folk Israel og la dem slå seg ned der, og de skal bo der og ikke mer bli forstyrret. Onde menn skal ikke undertrykke dem* igjen, slik de gjorde tidligere,+
10 helt siden jeg utnevnte dommere over mitt folk Israel.+ Og jeg vil beseire alle fiendene dine.+ Dessuten sier jeg til deg: ‘Jehova skal bygge et hus* for deg.’
11 Når ditt liv er slutt og du går til dine forfedre, skal jeg gjøre ditt avkom,* en av dine sønner,+ til konge etter deg, og jeg skal grunnfeste hans kongedømme.+
12 Han er den som skal bygge et hus for meg,+ og jeg skal grunnfeste hans trone for evig.+
13 Jeg skal bli hans far, og han skal bli min sønn.+ Jeg skal ikke ta min lojale kjærlighet bort fra ham,+ slik jeg tok den bort fra ham som var før deg.+
14 Jeg skal sette ham over mitt hus og mitt kongedømme for alltid,+ og hans trone skal bestå for evig.»’»+
15 Natan overbrakte alle disse ordene og hele dette synet til David.
16 Da gikk kong David inn og satte seg framfor Jehova og sa: «Hvem er jeg, Jehova Gud? Og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?+
17 Som om dette ikke var nok, Gud, taler du også om din tjeners hus inn i en fjern framtid.+ Og du har sett på meg som om jeg var en mann som skal bli enda mer opphøyd,* Jehova Gud.
18 Hva mer kan din tjener David si til deg om den æren du har gitt meg, når du kjenner din tjener så godt?+
19 Jehova, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte* har du gjort alt dette store og åpenbart din storhet.+
20 Jehova, det er ingen som deg,+ og det finnes ingen annen Gud enn deg.+ Alt vi har hørt med våre egne ører, bekrefter dette.
21 Og hvilken annen nasjon på jorden er som ditt folk Israel?+ Den sanne Gud dro ut og løskjøpte dem for at de skulle bli hans folk.+ Du skapte deg et navn ved å gjøre store og ærefryktinngytende gjerninger.+ Du drev ut nasjoner foran ditt folk,+ som du løskjøpte fra Egypt.
22 Du gjorde Israel til ditt eget folk for all framtid,+ og du, Jehova, ble deres Gud.+
23 Jehova, måtte det løftet du har gitt angående din tjener og hans hus, vise seg å være pålitelig for all framtid. Og måtte du gjøre akkurat det du har lovt.+
24 Måtte ditt navn bestå* og bli opphøyd+ for evig, så folk kan si: ‘Hærstyrkenes Jehova, Israels Gud, er Gud for Israel.’ Og måtte din tjener Davids hus bli grunnfestet framfor deg.+
25 For du, min Gud, har åpenbart for din tjener at du har til hensikt å bygge et hus* for ham. Det er derfor din tjener våger å be denne bønnen til deg.
26 Jehova, du er den sanne Gud, og du har lovt din tjener alt dette gode.
27 Måtte du derfor velsigne din tjeners hus, og måtte det bestå for evig framfor deg. For det du, Jehova, har velsignet, vil være velsignet for evig.»
