1. Krønikebok 21:1–30
21 Senere sto Satan* opp mot Israel og egget David til å telle Israel.+
2 David sa derfor til Joab+ og folkets førere: «Gå av sted og tell Israel fra Beer-Sjeba til Dan.+ Meld så fra til meg, så jeg får vite hvor mange de er.»
3 Men Joab sa: «Måtte Jehova gjøre sitt folk 100 ganger større enn nå! Min herre konge, er de ikke allerede dine tjenere alle sammen? Hvorfor ønsker min herre å gjøre dette? Hvorfor vil du føre skyld over Israel?»
4 Men kongen sto fast på det han hadde sagt, og ga ikke etter for Joab. Joab dro da ut og reiste gjennom hele Israel, og deretter kom han tilbake til Jerusalem.+
5 Joab oppga nå til David tallet etter registreringen. Hele Israel hadde 1 100 000 menn bevæpnet med sverd, og Juda hadde 470 000 menn bevæpnet med sverd.+
6 Men Joab registrerte ikke Levi og Benjamin,+ for han syntes kongens befaling var avskyelig.+
7 Det som hadde skjedd, var ondt i den sanne Guds øyne. Derfor straffet han Israel.
8 Da sa David til den sanne Gud: «Jeg har syndet+ grovt ved det jeg har gjort. Jeg ber deg, tilgi nå din tjeners synd,+ for jeg har virkelig handlet uklokt.»+
9 Jehova sa så til Gad,+ Davids syn-seer:
10 «Gå til David og si: ‘Dette er hva Jehova sier: «Jeg gir deg tre valg. Det du velger, skal jeg føre over deg.»’»
11 Gad gikk så inn til David og sa til ham: «Dette er hva Jehova sier: ‘Velg mellom dette:
12 enten tre år med matmangel,+ eller tre måneder da du beseires av dine motstandere og fiendens sverd innhenter deg,+ eller tre dager med Jehovas sverd – pest i landet+ – da Jehovas engel bringer ødeleggelse+ i hele Israels område.’ Tenk nå over hva jeg skal svare Ham som har sendt meg.»
13 David sa til Gad: «Dette gjør meg dypt fortvilet. La meg falle i Jehovas hånd, for hans barmhjertighet er svært stor.+ Men ikke la meg falle i menneskers hånd.»+
14 Da sendte Jehova en pest+ over Israel, og 70 000 israelitter døde.+
15 Og den sanne Gud sendte en engel til Jerusalem for å slå byens innbyggere. Men da engelen skulle til å gjøre dette, så Jehova det og følte sorg* over ulykken.+ Han sa til engelen som brakte ødeleggelse: «Det er nok!+ Trekk hånden tilbake.» Jehovas engel sto like ved treskeplassen til jebusitten+ Ornan.+
16 Da David løftet blikket, fikk han se Jehovas engel stå mellom jorden og himmelen med et løftet sverd+ i hånden, rettet mot Jerusalem. David og de eldste, kledd i sekkelerret,+ kastet seg straks ned med ansiktet mot jorden.+
17 David sa til den sanne Gud: «Det var jo jeg som sa at folket skulle telles. Det er jeg som har syndet, og det er jeg som har gjort noe galt.+ Men disse små sauene – hva har de gjort? Jehova, min Gud, la din hånd ramme meg og min fars hus, men ikke la denne plagen komme over ditt folk.»+
18 Jehovas engel sa da til Gad+ at han skulle be David om å gå opp og reise et alter for Jehova på treskeplassen til jebusitten Ornan.+
19 David gikk så opp dit, slik Gad hadde sagt da han talte i Jehovas navn.
20 Ornan, som holdt på med å treske hvete, snudde seg og fikk se engelen, og de fire sønnene hans som var med ham, gjemte seg.
21 Da David kom opp til Ornan og Ornan fikk øye på ham, gikk han straks ut fra treskeplassen og bøyde seg ned for David med ansiktet mot jorden.
22 David sa til Ornan: «Selg* meg treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Jehova på den. Selg meg den til full pris, slik at plagen som har rammet folket, kan stanse.»+
23 Men Ornan sa til David: «Bare ta den, min herre konge, og gjør det du måtte ønske.* Jeg gir deg kveget til brennofrene og treskesleden+ til ved og hveten til kornoffer. Du får alt sammen.»
24 Men kong David sa til Ornan: «Nei, jeg skal kjøpe det til full pris. Jeg vil ikke ta noe som er ditt, og gi det til Jehova eller ofre brennofre som ikke koster meg noe.»+
25 David ga så Ornan 600 sekel* gull etter vekt for plassen.
26 Og David bygde et alter+ der for Jehova og ofret brennofre og fellesskapsofre, og han ropte til Jehova, som svarte ham ved å la ild+ fra himmelen komme ned på brennofferalteret.
27 Så befalte Jehova engelen+ å stikke sverdet tilbake i sliren.
28 Da David så at Jehova hadde svart ham på treskeplassen til jebusitten Ornan, fortsatte han å ofre der.
29 Jehovas tabernakel, som Moses hadde laget i ødemarken, og brennofferalteret var på den tiden på offerhaugen i Gịbeon.+
30 Men David hadde ikke kunnet gå dit for å rådspørre Gud, for han var redd på grunn av sverdet til Jehovas engel.
