1. Krønikebok 29:1–30
29 Kong David sa nå til hele menigheten: «Min sønn Salomo, den som Gud har utvalgt,+ er ung og uerfaren,*+ og arbeidet er stort, for templet* er ikke for et menneske, men for Jehova Gud.+
2 Og jeg har etter beste evne gjort forberedelser til min Guds hus. Jeg har skaffet gull til det som skal lages av gull, sølv til det som skal lages av sølv, kobber til det som skal lages av kobber, jern til det som skal lages av jern,+ tømmer+ til det som skal lages av tømmer, onykssteiner, steiner som skal innfattes i mørtel, mosaikksteiner, alle slags edelstener og store mengder alabaststeiner.
3 Og fordi jeg elsker min Guds hus,+ gir jeg også gull og sølv av min private formue+ til min Guds hus, i tillegg til alt det jeg allerede har skaffet til det hellige huset.
4 Jeg gir 3000 talenter* gull fra Ofir+ og 7000 talenter fint* sølv til å kle veggene i rommene* med,
5 gull til det som skal lages av gull, og sølv til det som skal lages av sølv, og til alt det arbeidet som håndverkerne skal utføre. Og hvem melder seg frivillig til å komme fram og gi en gave til Jehova i dag?»+
6 Fyrstene over slektene, fyrstene over Israels stammer, førerne for tusen og førerne for hundre+ og oppsynsmennene over kongens+ arbeid meldte seg da frivillig.
7 Og dette er det de ga til arbeidet på den sanne Guds hus: 5000 talenter gull, 10 000 dareiker,* 10 000 talenter sølv, 18 000 talenter kobber og 100 000 talenter jern.
8 De som hadde kostbare steiner, ga dem til skattkammeret i Jehovas hus, som gersjonitten+ Jẹhiel+ hadde ansvaret for.
9 Folket gledet seg over å gi disse frivillige gavene, for de ga gavene til Jehova villig og med et helt hjerte,+ og kong David gledet seg også stort.
10 Så lovpriste David Jehova for øynene på hele menigheten. David sa: «Måtte du bli lovprist, Jehova, vår far Israels Gud, i all evighet.*
11 Din, Jehova, er storheten+ og makten+ og skjønnheten og prakten og verdigheten,*+ for alt i himmelen og på jorden er ditt.+ Ditt er riket, Jehova.+ Du er den som er opphøyd som overhode over alt.
12 Rikdom og ære kommer fra deg,+ og du hersker over alt.+ I din hånd er det kraft og styrke,+ og du har makt til å gjøre stor+ og til å gi styrke til alle.+
13 Og nå, vår Gud, takker vi deg og lovpriser ditt herlige navn.
14 Men hvem er vel jeg, og hvem er mitt folk, så vi skulle kunne gi slike frivillige gaver? Alt kommer jo fra deg, og det vi har gitt deg, kommer fra din hånd.
15 For vi er fastboende utlendinger framfor deg og innvandrere, akkurat som alle våre forfedre.+ Våre dager på jorden er som en skygge+ – uten håp.
16 Jehova, vår Gud, all denne rikdommen som vi har skaffet for å bygge et hus for ditt hellige navn, kommer fra din hånd, og alt sammen tilhører deg.
17 Jeg vet jo, min Gud, at du gransker hjerter,+ og at du gleder deg over rettskaffenhet.*+ Jeg har frivillig og med et oppriktig* hjerte gitt alt dette, og jeg fryder meg over å se hvordan ditt folk som er til stede her, gir deg frivillige gaver.
18 Jehova, våre forfedre Abrahams, Isaks og Israels Gud, la ditt folk ha disse ønskene og tankene i sitt hjerte for alltid, og led deres hjerte til deg.+
19 Og gi min sønn Salomo et helt hjerte,+ så han retter seg etter dine bud,+ dine påminnelser og dine forskrifter. Hjelp ham til å gjøre alt dette og bygge templet* som jeg har gjort forberedelser til.»+
20 David sa så til hele menigheten: «Lovpris Jehova deres Gud!» Og hele menigheten lovpriste Jehova, sine forfedres Gud, og falt på kne og bøyde seg for Jehova og for kongen.
21 Dagen etter fortsatte de å ofre slaktofre til Jehova og å ofre brennofre+ til Jehova: 1000 unge okser, 1000 værer, 1000 værlam og de drikkofrene+ som hørte til. De ofret store mengder slaktofre for hele Israel.+
22 De spiste og drakk framfor Jehova den dagen med stor glede.+ Og for andre gang gjorde de Salomo, Davids sønn, til konge og salvet ham framfor Jehova til å være leder,+ og de salvet Sadok til å være prest.+
23 Salomo satte seg på Jehovas trone+ som konge i stedet for sin far David. Han hadde framgang, og alle israelittene var lydige mot ham.
24 Alle fyrstene+ og de sterke krigerne+ og alle sønnene til kong David+ underordnet seg kong Salomo.
25 Og Jehova gjorde Salomo svært stor og mektig for øynene på hele Israel og ga ham en slik kongelig verdighet som ingen konge i Israel hadde hatt før ham.+
26 David, Isais sønn, hadde vært konge over hele Israel.
27 Han regjerte over Israel i 40 år. Han regjerte i Hebron i 7 år+ og i Jerusalem i 33 år.+
28 Han døde i en god alderdom,+ mett av dager og av rikdom og ære. Og hans sønn Salomo ble konge etter ham.+
29 Kong Davids historie, fra begynnelse til slutt, er skrevet ned av seeren Samuel, profeten Natan+ og syn-seeren Gad.+
30 De forteller om hele hans tid som konge, hans storverk og de hendelsene på hans tid som berørte ham og Israel og alle de omkringliggende rikene.
Fotnoter
^ El.: «borgen; palasset».
^ El.: «svak».
^ En talent tilsvarte 34,2 kg. Se Tillegg B14.
^ El.: «lutret».
^ Bokst.: «husene».
^ En dareik var en persisk gullmynt. Se Tillegg B14.
^ El.: «fra evighet til evighet».
^ El.: «den majestetiske storheten».
^ El.: «integritet».
^ El.: «rettskaffent».
^ El.: «borgen; palasset».
