1. Johannes 4:1–21
4 Mine kjære, ikke tro på alle inspirerte uttalelser,*+ men prøv de inspirerte uttalelsene* for å se om de kommer fra Gud.+ For mange falske profeter har gått ut i verden.+
2 Slik skal dere vite at en inspirert uttalelse er fra Gud: Hver inspirert uttalelse som anerkjenner at Jesus Kristus har kommet som menneske,* er fra Gud.+
3 Men hver inspirert uttalelse som ikke anerkjenner Jesus, er ikke fra Gud.+ Dette er antikristens inspirerte uttalelse som dere har hørt skulle komme,+ og nå er den allerede i verden.+
4 Dere lar dere lede av Gud, mine barn, og dere har seiret over dem,*+ fordi han som er forent med dere,+ er større enn han som er forent med verden.+
5 De lar seg lede av verden.+ Derfor sier de slike ting som kommer fra verden, og verden hører på dem.+
6 Vi lar oss lede av Gud. Den som lærer Gud å kjenne, hører på oss.+ Den som ikke lar seg lede av Gud, hører ikke på oss.+ Slik kan vi skille mellom sanne og falske inspirerte uttalelser.+
7 Mine kjære, la oss fortsette å elske hverandre.+ For kjærligheten er fra Gud, og alle som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.+
8 Den som ikke elsker, kjenner ikke Gud, for Gud er kjærlighet.+
9 Slik ble Guds kjærlighet vist oss: Gud sendte sin enbårne Sønn+ til verden for at vi skulle få liv ved ham.+
10 Kjærligheten er i denne forbindelse ikke at vi har elsket Gud, men at han elsket oss og sendte sin Sønn som et sonoffer*+ for våre synder.+
11 Mine kjære, når Gud har elsket oss på denne måten, da er vi forpliktet til å elske hverandre.+
12 Ingen har noen gang sett Gud.+ Hvis vi fortsetter å elske hverandre, blir Gud værende i oss, og hans kjærlighet blir gjort fullkommen i oss.+
13 Vi vet at vi er forent med ham og han med oss, fordi han har gitt oss sin ånd.
14 Vi har dessuten selv sett at vår Far* har sendt sin Sønn som verdens frelser, og det vitner vi om.+
15 Når noen anerkjenner at Jesus er Guds Sønn,+ vil Gud fortsette å være forent med ham, og han vil være forent med Gud.+
16 Og vi har lært å kjenne den kjærlighet som Gud har til oss, og vi tror på den.+
Gud er kjærlighet,+ og den som blir i kjærligheten,* vil være forent med Gud, og Gud vil være forent med ham.+
17 På denne måten er kjærligheten blitt gjort fullkommen i oss, slik at vi kan ha frimodighet*+ på dommens dag. For slik som han* er, slik er vi selv i denne verden.
18 Det er ingen frykt i kjærligheten,+ men den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. Frykt holder oss tilbake. Ja, den som frykter, er ikke blitt gjort fullkommen i kjærlighet.+
19 Vi elsker fordi han elsket oss først.+
20 Hvis noen sier: «Jeg elsker Gud» og likevel hater sin bror, da er han en løgner.+ For den som ikke elsker sin bror,+ som han har sett, kan ikke elske Gud, som han ikke har sett.+
21 Og vi har dette budet fra ham: Den som elsker Gud, skal også elske sin bror.+
