1. Korinter 9:1–27
9 Er jeg ikke fri? Er jeg ikke en apostel? Har jeg ikke sett Jesus, vår Herre?+ Er ikke dere et resultat av min tjeneste for Herren?
2 Selv om jeg ikke er en apostel for andre, er jeg det i hvert fall for dere! For dere er det seglet som bekrefter at jeg er en apostel for Herren.
3 Dette er mitt forsvar overfor dem som gransker meg:
4 Har vi ikke rett til å spise og drikke?
5 Har vi ikke rett til å ha med oss en troende kone,*+ slik som de andre apostlene og Herrens brødre+ og Kefas?*+
6 Eller er det bare Bạrnabas+ og jeg som ikke har rett til å la være å arbeide for å forsørge oss?
7 Hvem tjener vel som soldat og betaler utgiftene selv? Hvem planter en vingård uten å spise av frukten?+ Eller hvem er gjeter uten å drikke av melken fra flokken?
8 Sier jeg dette ut fra et menneskelig synspunkt? Sier ikke Loven det samme?
9 I Moseloven står det jo: «Du skal ikke binde munnen på en okse når den tresker korn.»+ Er det okser Gud er opptatt av?
10 Eller er det egentlig for vår skyld han sier dette? Ja, det ble skrevet for vår skyld. For den som pløyer, og den som tresker, bør kunne gjøre det i håp om å få en del av avlingen.
11 Når vi har sådd åndelige goder blant dere, vil det da være for mye om vi får høste noe materielt fra dere?+
12 Hvis andre har rett til dette hos dere, har ikke da vi det enda mer? Vi har likevel ikke gjort bruk av denne retten,+ men vi utholder alt, for at vi ikke på noen måte skal legge hindringer i veien for det gode budskap om Kristus.+
13 Vet dere ikke at de som utfører hellige plikter, får mat fra templet, og at de som gjør tjeneste ved alteret, får en del av det som blir ofret på alteret?+
14 På samme måte har Herren bestemt at de som forkynner det gode budskap, skal leve av det gode budskap.+
15 Men jeg har ikke gjort bruk av en eneste av disse rettighetene.+ Og jeg har ikke skrevet dette for å gjøre krav på dem. Jeg vil heller dø enn ... Ingen skal ta fra meg det som jeg er så stolt av!+
16 Men det at jeg forkynner det gode budskap, gir meg ingen grunn til å være stolt, for det er noe jeg er forpliktet til. Ja, ve* meg om jeg ikke forkynner det gode budskap!+
17 Hvis jeg gjør dette frivillig, får jeg en lønn. Men hvis jeg gjør det fordi jeg må, er jeg uansett betrodd et ansvar.*+
18 Hva er da min lønn? At jeg kan forkynne det gode budskap uten at det koster andre noe, slik at jeg ikke misbruker min rett* i forbindelse med det gode budskap.
19 Selv om jeg er fri og ikke underlagt noen, har jeg gjort meg selv til slave for alle, så jeg kan vinne så mange som mulig.
20 For jødene er jeg blitt som en jøde, for å vinne jøder.+ For dem som er under Loven, er jeg blitt som en som er under Loven, enda jeg selv ikke er under Loven, for å vinne dem som er under Loven.+
21 For dem som ikke er under Loven, er jeg blitt som en som ikke er under Loven – selv om jeg er underlagt Guds lov og Kristi lov+ – for å vinne dem som ikke er under Loven.
22 For de svake er jeg blitt svak, for å vinne de svake.+ Jeg er blitt alt for alle slags mennesker, for jeg vil gjøre alt jeg kan for å frelse noen.
23 Men alt gjør jeg for det gode budskaps skyld, så jeg kan dele det med andre.+
24 Vet dere ikke at deltakerne i et løp alle sammen løper, men at bare én får seiersprisen? Løp på en slik måte at dere kan vinne den.+
25 Alle som deltar i en idrettskonkurranse, viser selvkontroll i alt. De gjør det for å få en krans* som visner,+ men vi gjør det for å få en som aldri visner.+
26 Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål.+ Jeg retter ikke slagene mine slik at jeg slår i løse luften.
27 Nei, jeg slår løs på* kroppen min+ og kontrollerer den som en slave, for at jeg som har forkynt for andre, ikke selv av en eller annen grunn skal bli forkastet.*
