1. Mosebok 28:1–22
28 Da kalte Isak Jakob til seg og velsignet ham og befalte ham: «Du må ikke ta deg en kone blant kvinnene i Kạnaan.+
2 Dra til Paddan-Aram, til din morfar Bẹtuels familie, og ta deg en kone blant døtrene til Laban,+ onkelen* din.
3 Gud Den Allmektige skal velsigne deg og gi deg mange barn og gjøre deg tallrik, og du skal bli til mange folkeslag.+
4 Og han skal gi Abrahams velsignelse+ til deg og dine etterkommere,* så du kan overta det landet der du har bodd som utlending, det som Gud har gitt til Abraham.»+
5 Så sendte Isak Jakob av sted, og han satte kursen mot Paddan-Aram for å dra til Laban, som var sønn av arameeren Bẹtuel+ og bror til Rebekka,+ Jakobs og Esaus mor.
6 Esau fikk vite at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham av sted til Paddan-Aram for å ta seg en kone derfra, og at han hadde gitt ham denne befalingen da han velsignet ham: «Ikke ta deg en kone blant kvinnene i Kạnaan»,+
7 og at Jakob hadde vært lydig mot faren og moren og dratt til Paddan-Aram.+
8 Da innså Esau at hans far Isak mislikte de kanaaneiske kvinnene.+
9 Esau dro derfor til Ịsmaels familie og tok Mạhalat til kone i tillegg til de konene han allerede hadde.+ Hun var datter av Abrahams sønn Ịsmael og søster til Nẹbajot.
10 Jakob dro fra Beer-Sjeba og reiste mot Karan.+
11 Etter hvert kom han til et sted der han bestemte seg for å overnatte, for solen hadde gått ned. Han tok en av steinene på stedet for å hvile hodet på den og la seg ned.+
12 I en drøm så han en trapp* som førte fra jorden og helt opp til himmelen, og Guds engler gikk opp og ned på den.+
13 Jehova sto over den, og han sa:
«Jeg er Jehova, din far Abrahams Gud og Isaks Gud.+ Dette landet og den jorden du ligger på, skal jeg gi til deg og dine etterkommere.+
14 Og dine etterkommere* skal bli like tallrike som støvkornene på jorden,+ og du skal bre deg mot vest og mot øst og mot nord og mot sør, og gjennom deg og gjennom ditt avkom* skal alle jordens slekter bli velsignet.*+
15 Jeg er med deg, og jeg vil beskytte deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til dette landet.+ Jeg kommer ikke til å forlate deg, men gjøre det jeg har lovt deg.»+
16 Da våknet Jakob av søvnen og sa: «Jehova er på dette stedet, og jeg visste det ikke.»
17 Og han ble redd og tilføyde: «Dette stedet vekker virkelig ærefrykt! Det kan ikke være annet enn Guds hus,+ og det er himmelens port.»+
18 Om morgenen sto Jakob tidlig opp. Han tok den steinen som han hadde hvilt hodet på, og reiste den som en minnestein og helte olje over den.+
19 Han ga derfor stedet navnet Betel,* men tidligere het byen Lus.+
20 Jakob avla så dette løftet: «Hvis Gud fortsetter å være med meg og beskytter meg på reisen og gir meg brød å spise og klær å ha på meg
21 og jeg vender tilbake til min fars hus i fred, da vil Jehova ha vist at han er min Gud.
22 Og denne minnesteinen som jeg har reist, skal bli et Guds hus,+ og jeg skal uten unntak gi deg, Gud, en tiendedel av alt du gir meg.»
