2. Krønikebok 12:1–16
12 Kort tid etter at Rehạbeams kongemakt var blitt godt befestet+ og han var blitt sterk, forlot han Jehovas lov,+ og det gjorde også hele Israel.
2 I det femte året Rehạbeam var konge, dro Sjisjak,+ kongen i Egypt, opp mot Jerusalem, for de hadde handlet illojalt mot Jehova.
3 Han kom med 1200 vogner, 60 000 ryttere og utallige soldater som fulgte ham fra Egypt – libyere, sukkijitter og etiopiere.+
4 Han inntok de befestede byene i Juda og kom til slutt til Jerusalem.
5 Profeten Sjemạja+ kom til Rehạbeam og Judas fyrster, som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Sjisjak. Han sa til dem: «Dette er hva Jehova sier: ‘Dere har forlatt meg. Derfor har jeg forlatt dere+ og gitt dere i Sjisjaks hånd.’»
6 Da ydmyket+ Israels fyrster og kongen seg og sa: «Jehova er rettferdig.»
7 Da Jehova så at de hadde ydmyket seg, kom Jehovas ord til Sjemạja: «Fordi de har ydmyket seg, skal jeg ikke ødelegge dem.+ Snart skal jeg redde dem, og jeg skal ikke øse ut min harme over Jerusalem gjennom Sjisjak.
8 Men de skal bli hans tjenere, så de kan merke forskjellen på å tjene meg og å tjene kongene* i andre land.»
9 Så dro Sjisjak, kongen i Egypt, opp mot Jerusalem. Han tok skattene i Jehovas hus+ og skattene i kongens slott. Han tok alt, også de gullskjoldene som Salomo hadde laget.+
10 Kong Rehạbeam laget derfor kobberskjold for å erstatte dem, og han overlot ansvaret for dem til lederne for vaktstyrken,* som holdt vakt ved inngangen til kongens slott.
11 Hver gang kongen kom til Jehovas hus, kom vaktene inn og bar disse skjoldene, og så tok de dem med tilbake til vaktrommet.
12 Fordi kongen ydmyket seg, vendte Jehovas vrede seg fra ham,+ og han gjorde ikke fullstendig ende på dem.+ Dessuten fantes det noe godt i Juda.+
13 Kong Rehạbeam styrket sin stilling i Jerusalem og fortsatte å regjere. Rehạbeam var 41 år gammel da han ble konge, og han regjerte i 17 år i Jerusalem, den byen Jehova hadde utvalgt blant alle Israels stammer til bolig for sitt navn. Kongens mor het Naạma og var fra Ammon.+
14 Men Rehạbeam gjorde det som var ondt, for han var ikke bestemt i sitt hjerte på å søke Jehova.+
15 Rehạbeams historie, fra begynnelse til slutt, er skrevet ned av profeten Sjemạja+ og syn-seeren Iddo+ i slektsregistret. Og det var hele tiden kriger mellom Rehạbeam og Jerọboam.+
16 Så la Rehạbeam seg til hvile hos sine forfedre og ble gravlagt i Davidsbyen.+ Og hans sønn Ạbija+ ble konge etter ham.
