2. Krønikebok 24:1–27
24 Jehọasj var sju år gammel da han ble konge,+ og han regjerte i Jerusalem i 40 år. Hans mor het Sibjah og var fra Beer-Sjeba.+
2 Jehọasj gjorde det som var rett i Jehovas øyne, så lenge presten Jehojạda levde.+
3 Jehojạda valgte ut to koner til ham, og han ble far til sønner og døtre.
4 Etter en tid fikk Jehọasj et inderlig ønske om å sette i stand Jehovas hus.+
5 Derfor samlet han prestene og levittene og sa til dem: «Dra ut til byene i Juda og samle inn penger fra hele Israel til å reparere deres Guds hus,+ år etter år. Dere må skynde dere å gjøre dette.» Men levittene skyndte seg ikke.+
6 Kongen tilkalte da Jehojạda, lederen, og sa til ham:+ «Hvorfor har du ikke sørget for at levittene samler inn den hellige skatten fra Juda og Jerusalem som Jehovas tjener Moses ga påbud om,+ den hellige skatten fra Israels menighet, til Vitnesbyrdets* telt?+
7 For sønnene til Atạlja,+ den onde kvinnen, brøt seg inn i den sanne Guds hus+ og brukte alt det hellige fra Jehovas hus til Baal-gudene.»
8 På kongens befaling laget man derfor en kiste+ og satte den utenfor, ved porten til Jehovas hus.+
9 Deretter ble det sendt ut en kunngjøring i Juda og Jerusalem om at folk skulle komme til Jehova med den hellige skatten+ som Moses, den sanne Guds tjener, hadde pålagt Israel i ødemarken.
10 Alle fyrstene og hele folket gledet seg,+ og de kom med bidrag som de la i kisten, helt til den var full.*
11 Når levittene så at det var mye penger i kisten, tok de den med seg og overlot den til kongen. Så kom kongens sekretær og overprestens tilsynsmann og tømte kisten,+ og deretter satte de den på plass igjen. Slik gjorde de dag etter dag, og de samlet inn rikelig med penger.
12 Deretter ga kongen og Jehojạda pengene til dem som førte tilsyn med arbeidet på Jehovas hus. Og de leide steinhoggere og håndverkere til å sette i stand Jehovas hus+ og også jernsmeder og kobbersmeder som skulle reparere Jehovas hus.
13 Og tilsynsmennene sørget for at arbeidet kom i gang, og reparasjonsarbeidet gikk framover under deres tilsyn. De satte i stand den sanne Guds hus så det ble slik det hadde vært før, og de forsterket det.
14 Så snart de var ferdige, tok de med seg resten av pengene til kongen og Jehojạda. De brukte pengene til å lage utstyr til Jehovas hus, redskaper til tjenesten og til ofringen og dessuten begre og gjenstander av gull og sølv.+ Det ble daglig båret fram brennofre+ i Jehovas hus, så lenge Jehojạda levde.
15 Gammel og mett av dager døde Jehojạda. Han var 130 år gammel da han døde.
16 Han ble gravlagt i Davidsbyen sammen med kongene,+ for han hadde gjort mye godt i Israel+ i forbindelse med den sanne Gud og hans hus.
17 Etter at Jehojạda var død, kom Judas fyrster og bøyde seg for kongen, og kongen hørte på dem.
18 De sviktet Jehovas, sine forfedres Guds, hus og begynte å tjene de hellige pælene* og avgudene, og Guds harme kom* over Juda og Jerusalem på grunn av den skylden de pådro seg.
19 Jehova fortsatte å sende profeter til dem for å føre dem tilbake til seg, og profetene advarte* dem, men de ville ikke høre.+
20 Guds ånd kom over* Sakạrja, presten Jehojạdas sønn,+ og han trådte fram for folket og sa til dem: «Dette er hva den sanne Gud sier: ‘Hvorfor bryter dere Jehovas bud? Det kommer ikke til å gå bra for dere! Fordi dere har forlatt Jehova, kommer han til å forlate dere.’»+
21 Men de sammensverget seg mot ham,+ og på kongens befaling steinet de ham i forgården til Jehovas hus.+
22 Kong Jehọasj husket altså ikke på den lojale kjærligheten som Sakạrjas far Jehojạda hadde vist ham, men drepte sønnen hans. Idet han døde, sa han: «Måtte Jehova se det og kreve deg til regnskap.»+
23 Ved begynnelsen av året* dro syrernes hær opp mot Jehọasj. De invaderte Juda og Jerusalem+ og utryddet alle folkets fyrster,+ og alt byttet de tok, sendte de til kongen i Damaskus.
24 Selv om det var få mann i syrernes hær, lot Jehova dem beseire en meget stor hær,+ for folket hadde forlatt Jehova, sine forfedres Gud. Slik fullbyrdet de* dommen over Jehọasj.
25 Og da de trakk seg tilbake fra ham (for de etterlot ham alvorlig såret),* sammensverget hans egne tjenere seg mot ham fordi han hadde utøst blodet av presten Jehojạdas sønner.*+ De drepte ham i hans egen seng.+ Slik døde han, og han ble gravlagt i Davidsbyen,+ men ikke i kongegravene.+
26 Dette var de som sammensverget seg+ mot ham: Sabad, sønn av Sjimat, en kvinne fra Ammon, og Jehọsabad, sønn av Sjimrit, en kvinne fra Moab.
27 Når det gjelder sønnene hans, de mange erklæringene mot ham+ og renoveringen* av den sanne Guds hus,+ så står alt dette skrevet i opptegnelsene i* Boken om kongene. Hans sønn Amạsja ble konge etter ham.
Fotnoter
^ Se Ordforklaringer.
^ El. muligens: «helt til alle hadde gitt».
^ Bokst.: «det kom harme».
^ Se Ordforklaringer.
^ El.: «vitnet mot».
^ Bokst.: «bekledde».
^ Bokst.: «Ved årsskiftet».
^ Dvs. syrerne.
^ El.: «med mange sykdommer».
^ El.: «sønn». Bruken av flertall skal muligens uttrykke opphøydhet.
^ Bokst.: «grunnleggelsen».
^ El.: «utlegningen av; kommentarene til».
