2. Krønikebok 25:1–28
25 Amạsja var 25 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i 29 år. Hans mor het Jehoạddan og var fra Jerusalem.+
2 Han gjorde det som var rett i Jehovas øyne, men ikke med et helt hjerte.
3 Så snart han hadde fått et fast grep om kongemakten, drepte han de tjenerne som hadde drept hans far kongen.+
4 Men han drepte ikke sønnene deres, for han fulgte det som står skrevet i Loven, i Moseboken, der Jehova befaler: «Fedre skal ikke dø på grunn av sønnene sine, og sønner skal ikke dø på grunn av fedrene sine. Hver og en skal dø for sin egen synd.»+
5 Senere samlet Amạsja mennene i Juda og fikk dem til å stille seg opp slekt for slekt, under tusenmannsførerne og under hundremannsførerne for hele Juda og Benjamin.+ Han registrerte alle fra 20 år og oppover+ og fant ut at det var 300 000 trenede* krigere som kunne tjene i hæren og håndtere lanse og stort skjold.
6 Dessuten leide han 100 000 sterke krigere fra Israel for 100 talenter* sølv.
7 Men det kom en mann fra den sanne Gud til ham og sa: «Konge, ikke la Israels hær dra ut sammen med deg, for Jehova er ikke med Israel,+ nei ikke med noen av efraimittene.
8 Men dra ut på egen hånd, gå til handling og vær modig i kampen. Ellers kan det være at den sanne Gud lar deg falle for fienden, for Gud har makt både til å hjelpe+ og til å forårsake fall.»
9 Amạsja spurte den sanne Guds mann: «Men hva med de 100 talentene jeg har gitt til Israels tropper?» Den sanne Guds mann svarte: «Jehova kan gi deg mye mer enn det.»+
10 Amạsja sendte da fra seg de troppene som hadde kommet til ham fra Ẹfraim, og lot dem dra hjem. Men de ble rasende på Juda og vendte hjem i fullt sinne.
11 Amạsja tok nå mot til seg og førte sine egne tropper til Saltdalen,+ og der slo han i hjel 10 000 mann fra Se’ir.+
12 Judas menn tok også 10 000 levende til fange. De førte dem til toppen av en klippe og kastet dem ned derfra, og de ble knust, alle sammen.
13 De som utgjorde den troppen som Amạsja hadde sendt tilbake, og som ikke fikk dra med ham i krigen,+ plyndret byene i Juda, fra Samaria+ og helt til Bet-Horon.+ Der drepte de 3000 og tok stort bytte.
14 Men da Amạsja kom tilbake etter å ha slått edomittene, hadde han med seg gudene til mennene fra Se’ir, og han stilte dem opp som sine egne guder.+ Han begynte å tilbe* dem og å frambringe offerrøyk for dem.
15 Da ble Jehova svært vred på Amạsja, og han sendte en profet til ham som sa: «Hvorfor følger du disse gudene, som ikke kunne redde sitt eget folk ut av din hånd?»+
16 Men kongen avbrøt ham og sa: «Har vi utnevnt deg til rådgiver for kongen?+ Slutt,+ ellers blir du slått i hjel!» Da holdt profeten opp, men først sa han: «Jeg vet at Gud har bestemt seg for å ødelegge deg fordi du har gjort dette og ikke har lyttet til mitt råd.»+
17 Etter å ha snakket med rådgiverne sine sendte Juda-kongen Amạsja bud til Israel-kongen Jehọasj, sønn av Jehọakas, Jehus sønn, og sa: «Kom, la oss møtes til kamp.»*+
18 Israel-kongen Jehọasj sendte da dette svaret til Juda-kongen Amạsja: «Det tornete ugresset på Libanon sendte bud til sederen på Libanon og sa: ‘La min sønn få din datter til kone!’ Men et av de ville dyrene på Libanon kom forbi og trampet ned det tornete ugresset.
19 Du har sagt: ‘Se! Jeg* har slått Edom.’+ Det har gjort ditt hjerte arrogant, og du ønsker å bli æret. Men hold deg hjemme.* Hvorfor vil du få i stand ulykke, så du faller og tar Juda med deg i fallet?»
20 Men Amạsja ville ikke høre.+ Dette kom nemlig fra den sanne Gud, for han ville gi dem i fiendens hånd,+ siden de hadde fulgt Edoms guder.+
21 Israel-kongen Jehọasj dro da opp, og han og Juda-kongen Amạsja møttes til kamp ved Bet-Sjemesj,+ som tilhører Juda.
22 Juda ble beseiret av Israel, og alle flyktet, hver til sitt hjem.*
23 Juda-kongen Amạsja, sønn av Jehọasj, Jehọakas’* sønn, ble tatt til fange ved Bet-Sjemesj av Israel-kongen Jehọasj. Deretter førte Jehọasj ham til Jerusalem og rev ned et stykke av Jerusalems mur, fra Ẹfraim-porten+ til Hjørneporten,+ 400 alen.*
24 Han tok alt gullet og sølvet og alle gjenstandene som fantes i den sanne Guds hus hos* Obed-Edom og i skattkamrene i kongens slott,+ og han tok dessuten gisler. Så dro han tilbake til Samaria.
25 Juda-kongen Amạsja,+ sønn av Jehọasj, levde i 15 år etter at Israel-kongen Jehọasj,+ Jehọakas’ sønn, var død.+
26 Resten av historien om Amạsja, fra begynnelse til slutt, står skrevet i Boken om Judas og Israels konger.
27 Etter at Amạsja hadde sluttet å følge Jehova, fikk noen i stand en sammensvergelse+ mot ham i Jerusalem. Han flyktet til Lakisj, men de sendte menn etter ham til Lakisj og drepte ham der.
28 Så ble han ført tilbake med hester og gravlagt hos sine forfedre i Judas by.
