2. Kongebok 11:1–21

  • Atalja tilraner seg tronen (1–3)

  • Jehoasj gjort til konge i hemmelighet (4–12)

  • Atalja drept (13–16)

  • Jehojadas reformer (17–21)

11  Da Atạlja,+ Akạsjas mor, fikk vite at sønnen hennes var død,+ gikk hun i gang med å utrydde hele den kongelige slektslinjen.+  Men Jehosjẹba, datter av kong Jehọram og søster til Akạsja, tok Jehọasj,+ Akạsjas sønn, og førte ham i hemmelighet bort fra kongesønnene, som skulle drepes, og hun gjemte ham og ammen hans i et soverom. De klarte å holde ham skjult for Atạlja, og han ble ikke drept.  Han var hos henne i seks år og ble holdt gjemt i Jehovas hus, mens Atạlja regjerte over landet.  I det sjuende året sendte Jehojạda bud etter hundremannsførerne for de kongelige livvaktene* og for slottsvaktene*+ og ba dem komme til ham i Jehovas hus. Han inngikk en pakt med dem, som de måtte bekrefte med en ed i Jehovas hus, og så viste han dem kongens sønn.+  Han befalte dem: «Dette er hva dere skal gjøre: Av dere som gjør tjeneste på sabbaten, skal en tredjedel holde nøye vakt over kongens slott,+  en annen tredjedel skal være ved Grunnvollporten, og en siste tredjedel skal være ved porten bak slottsvaktene. Dere skal holde vakt over huset* etter tur.  De to avdelingene som egentlig ikke har tjeneste på sabbaten, skal holde nøye vakt over Jehovas hus for å beskytte kongen.  Dere skal stille dere i en ring rundt kongen, hver mann med våpen i hånd. Hvis noen går inn mellom rekkene, skal han drepes. Følg kongen uansett hvor han går.»*  Hundremannsførerne+ gjorde nøyaktig som presten Jehojạda hadde befalt. Hver av dem tok sine menn, både de som hadde vakt på sabbaten, og de som ikke hadde vakt på sabbaten, og gikk inn til presten Jehojạda.+ 10  Presten ga så hundremannsførerne de spydene og rundskjoldene som hadde tilhørt kong David, og som var i Jehovas hus. 11  Og slottsvaktene+ stilte seg opp, hver med våpen i hånd, fra høyre side av huset til venstre side av huset, ved alteret+ og ved huset, hele veien rundt kongen. 12  Så førte Jehojạda kongens sønn+ ut og satte kronen* og Vitnesbyrdet*+ på ham, og de gjorde ham til konge og salvet ham. De klappet i hendene og ropte: «Lenge leve kongen!»+ 13  Da Atạlja hørte lyden av folk som løp, gikk hun straks inn til dem som var i Jehovas hus.+ 14  Der fikk hun se at kongen sto ved søylen, slik skikken var.+ Førerne og trompetblåserne+ sto sammen med kongen, og hele folket gledet seg og blåste i trompet. Da flerret Atạlja klærne sine og ropte: «Sammensvergelse! Sammensvergelse!» 15  Men presten Jehojạda ga hundremannsførerne,+ de som var satt over hæren, denne befalingen: «Før henne ut mellom rekkene, og hvis noen følger etter henne, så drep ham med sverdet!» Presten hadde nemlig sagt: «Hun må ikke drepes i Jehovas hus.» 16  Så grep de Atạlja, og da hun var blitt ført til det stedet der hestene går inn i kongens slott,+ drepte de henne der. 17  Jehojạda opprettet så en pakt mellom Jehova og kongen og folket+ om at de skulle fortsette å være Jehovas folk. Han opprettet også en pakt mellom kongen og folket.+ 18  Deretter gikk hele folket til Baals tempel.* De rev ned altrene,+ knuste gudebildene+ fullstendig og drepte Baal-presten+ Mattan foran altrene. Så innsatte presten Jehojạda tilsynsmenn over Jehovas hus.+ 19  Videre tok han med seg hundremannsførerne,+ de kongelige livvaktene, slottsvaktene+ og hele folket. De fulgte kongen ned fra Jehovas hus og gikk inn i kongens slott gjennom slottsvaktenes port. Og han satte seg på kongenes trone.+ 20  Hele folket gledet seg, og det var ro i byen, for de hadde drept Atạlja med sverdet ved kongens slott. 21  Jehọasj+ var sju år gammel da han ble konge.+

Fotnoter

El.: «den kariske livvakt».
Bokst.: «løperne».
El.: «templet».
Bokst.: «når han går ut, og når han kommer inn».
Muligens en bokrull som inneholdt Guds lov.
El.: «diademet».
Bokst.: «hus».