2. Kongebok 13:1–25
13 I det 23. året Jehọasj,+ Akạsjas+ sønn, var konge i Juda, ble Jehọakas, Jehus sønn,+ konge over Israel i Samaria, og han regjerte i 17 år.
2 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, og han fortsatte med den synden som Jerọboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå.+ Han tok ikke avstand fra den.
3 Jehovas vrede+ flammet derfor opp mot Israel,+ og han ga dem i hendene på Hạsael,+ Syrias konge, og Ben-Hadad,+ Hạsaels sønn, gang på gang.
4 Men Jehọakas bønnfalt Jehova om velvilje,* og Jehova lyttet til ham, for han hadde sett hvordan Syrias konge hadde undertrykt Israel.+
5 Jehova ga derfor Israel en befrier,+ så de slapp ut av Syrias grep, og israelittene kunne bo i sine hjem som før.*
6 (Men de vendte seg ikke bort fra den synden som Jerọboams hus hadde begått, og som han hadde fått Israel til å begå.+ De fortsatte med denne synden,* og den hellige pælen*+ ble stående i Samaria.)
7 Jehọakas’ hær besto nå av bare 50 ryttere, 10 vogner og 10 000 fotsoldater, for Syrias konge hadde tilintetgjort resten+ og trampet dem ned som støv på treskeplassen.+
8 Resten av historien om Jehọakas, om alt det han gjorde, og om hans storverk, står skrevet i boken med Israels kongers historie.
9 Så la Jehọakas seg til hvile hos sine forfedre, og han ble gravlagt i Samaria.+ Hans sønn Jehọasj ble konge etter ham.
10 I det 37. året Jehọasj var konge i Juda, ble Jehọasj,+ Jehọakas’ sønn, konge over Israel i Samaria, og han regjerte i 16 år.
11 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, og vendte seg ikke bort fra noen av de syndene som Jerọboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå.+ Han fortsatte med* disse syndene.
12 Resten av historien om Jehọasj, om alt det han gjorde, om hans storverk og om hvordan han kjempet mot Juda-kongen Amạsja,+ står skrevet i boken med Israels kongers historie.
13 Så la Jehọasj seg til hvile hos sine forfedre, og Jerọboam*+ satte seg på hans trone. Jehọasj ble gravlagt i Samaria hos Israels konger.+
14 Da Elịsja+ var blitt rammet av den sykdommen som han til slutt døde av, kom Jehọasj, Israels konge, ned til ham og gråt over ham og sa: «Min far, min far! Israels stridsvogn og hestfolk!»+
15 Elịsja sa til ham: «Hent en bue og noen piler.» Da hentet han en bue og noen piler.
16 Elịsja sa til Israels konge: «Ta buen i hendene.» Han tok buen i hendene, og Elịsja la sine hender over kongens hender.
17 Så sa han: «Lukk opp vinduet mot øst.» Da åpnet han det, og Elịsja sa: «Skyt!» Og han skjøt. Elịsja sa nå: «Jehovas seierspil,* ja pilen som gir seier over* Syria! Du kommer til å slå Syria ved Afek+ til du gjør ende på dem.»
18 Han sa videre: «Ta pilene», og han tok dem. Så sa han til Israels konge: «Slå på bakken.» Han slo på bakken tre ganger, og så sluttet han.
19 Den sanne Guds mann ble da sint på ham og sa: «Du skulle ha slått på bakken fem eller seks ganger! Da ville du ha slått Syria til du gjorde ende på dem, men nå kommer du bare til å slå Syria tre ganger.»+
20 Etter dette døde Elịsja og ble gravlagt. Ved begynnelsen av året* pleide det å komme moabittiske røverflokker inn i landet.+
21 En gang noen menn skulle gravlegge en mann, fikk de se en røverflokk. Straks kastet de den døde mannen i graven til Elịsja og løp av sted. Da liket kom borti knoklene til Elịsja, ble mannen levende+ og reiste seg opp.
22 Syrerkongen Hạsael+ undertrykte Israel+ alle Jehọakas’ dager.
23 Men Jehova viste dem velvilje og barmhjertighet,+ og han tok seg av dem på grunn av sin pakt med Abraham,+ Isak+ og Jakob.+ Han ville ikke ødelegge dem, og til nå har han ikke støtt dem bort fra seg.
24 Da syrerkongen Hạsael døde, ble hans sønn Ben-Hadad konge etter ham.
25 Jehọasj, Jehọakas’ sønn, tok da tilbake fra Ben-Hadad, Hạsaels sønn, de byene som Hạsael hadde tatt fra hans far Jehọakas i krig. Tre ganger slo Jehọasj ham,+ og han vant tilbake Israels byer.
