2. Kongebok 23:1–37
23 Så sendte kongen bud og tilkalte alle de eldste i Juda og Jerusalem.+
2 Deretter gikk kongen opp til Jehovas hus sammen med alle mennene i Juda, alle innbyggerne i Jerusalem, prestene og profetene – hele folket, både små og store. Han leste opp for dem alt som sto i den paktsboken+ som var blitt funnet i Jehovas hus.+
3 Kongen sto ved søylen og inngikk en pakt* med Jehova+ om at de skulle følge Jehova og rette seg etter hans bud, påminnelser og forskrifter av hele sitt hjerte og av hele sin sjel.* De skulle handle i samsvar med ordene i pakten, som sto skrevet i boken. Og hele folket gikk med på å holde pakten.+
4 Kongen befalte øverstepresten Hilkịa,+ underprestene og dørvokterne å ta alle de gjenstandene som var laget for Baal, for den hellige pælen*+ og for hele himmelens hær,* og fjerne dem fra Jehovas tempel. Så brente han dem utenfor Jerusalem på avsatsene i Kedron-dalen og førte asken til Betel.+
5 Han avsatte avgudsprestene, som Juda-kongene hadde utnevnt til å frambringe offerrøyk på offerhaugene i byene i Juda og i området rundt Jerusalem. Han avsatte også dem som frambrakte offerrøyk for Baal, for solen, for månen, for stjernebildene i Dyrekretsen og for hele himmelens hær.+
6 Han førte den hellige pælen*+ ut av Jehovas hus til utkanten av Jerusalem, til Kedron-dalen. Så brente han den+ i Kedron-dalen, malte den til støv og strødde støvet på gravplassen til alminnelige folk.+
7 Han rev også ned de boligene i Jehovas hus der de mannlige tempelprostituerte+ holdt til, og der kvinnene vevde telthelligdommer til den hellige pælen.*
8 Så førte han alle prestene ut av byene i Juda, og han gjorde offerhaugene der prestene hadde frambrakt offerrøyk, uegnet for tilbedelse, fra Geba+ til Beer-Sjeba.+ Han rev også ned offerhaugene ved inngangen til byhøvdingen Josvas port, som lå til venstre når man kom inn gjennom byporten.
9 De som hadde vært prester ved offerhaugene, fikk ikke tjene ved Jehovas alter i Jerusalem,+ men de fikk spise usyret brød sammen med sine brødre.
10 Han gjorde også Tofet+ i Hinnoms sønners dal*+ uegnet for tilbedelse, slik at ingen kunne brenne sin sønn eller sin datter som et offer til* Molek.+
11 Og han sørget for at de hestene som Juda-kongene hadde viet* til solen, ikke fikk gå inn i Jehovas hus ved det rommet* som hoffmannen Natan-Melek hadde i søylegangen. Han brente dessuten opp solvognene.+
12 Kongen rev også ned de altrene som Juda-kongene hadde reist på taket+ av Akas’ takkammer, og de altrene som Manạsse hadde reist i de to forgårdene til Jehovas hus.+ Han knuste dem og strødde støvet av dem i Kedron-dalen.
13 Og de offerhaugene som lå foran Jerusalem, sør* for Ødeleggelsens fjell,* gjorde kongen uegnet for tilbedelse. Det var Salomo, Israels konge, som hadde bygd dem for Ạsjtoret, sidonernes avskyelige gudinne, for Kemosj, Moabs avskyelige gud, og for Milkom,+ ammonittenes motbydelige gud.+
14 Han knuste de hellige støttene og hogg ned de hellige pælene*+ og fylte de stedene der de hadde stått, med menneskeknokler.
15 Han rev også ned alteret i Betel, den offerhaugen som var blitt bygd av Jerọboam, Nebats sønn, som hadde fått Israel til å synde.+ Etter at han hadde revet ned alteret og offerhaugen, brente han opp offerhaugen og malte alt til støv, og han brente opp den hellige pælen.*+
16 Josjịa snudde seg og fikk se gravene på fjellet. Han sørget da for at knoklene ble tatt ut av gravene. Så brente han dem på alteret, slik at det ble gjort uegnet for tilbedelse, i samsvar med det Jehova hadde sagt gjennom den sanne Guds mann, som forutsa at dette skulle skje.+
17 Så sa han: «Hva er det for en gravstein jeg ser der borte?» Mennene i byen svarte: «Det er graven til den sanne Guds mann fra Juda,+ han som forutsa det du har gjort med alteret i Betel.»
18 Han sa da: «La ham ligge. Ingen må røre knoklene hans.» De lot derfor knoklene hans og knoklene av den profeten som hadde kommet fra Samaria, ligge i fred.+
19 Josjịa fjernet også alle gudshusene på offerhaugene i byene i Samaria,+ de som Israel-kongene hadde bygd for å krenke Gud. Han gjorde det samme med dem som han hadde gjort med offerhaugen i Betel.+
20 Alle offerhaug-prestene som var der, ofret* han på altrene, og han brente menneskeknokler på dem.+ Deretter dro han tilbake til Jerusalem.
21 Kongen befalte nå hele folket: «Hold påske+ for Jehova deres Gud, slik det står skrevet i denne paktsboken.»+
22 En påske som denne var ikke blitt holdt siden den tiden da dommerne dømte i Israel, ikke i hele den tiden det hadde vært konger i Israel og i Juda.+
23 Men i kong Josjịas 18. regjeringsår ble denne påsken for Jehova feiret i Jerusalem.
24 Josjịa fjernet også åndemediene, spåmennene,+ husgudene,*+ de avskyelige avgudene* og alt motbydelig som hadde vært å se i Juda og i Jerusalem. Det gjorde han for å følge ordene i Loven,+ som sto skrevet i den boken som presten Hilkịa hadde funnet i Jehovas hus.+
25 Det hadde aldri før vært en konge som ham, som vendte tilbake til Jehova av hele sitt hjerte og av hele sin sjel*+ og av hele sin styrke, i samsvar med hele Moseloven. Heller ikke etter ham sto det fram en konge som ham.
26 Likevel vendte ikke Jehova seg bort fra sin brennende vrede, som hadde flammet opp mot Juda på grunn av alt det forferdelige Manạsse hadde gjort for å krenke Ham.+
27 Jehova sa: «Jeg skal også vise Juda bort fra mitt ansikt,+ slik jeg viste Israel bort.+ Og jeg skal forkaste den byen som jeg har utvalgt, Jerusalem, og det huset som jeg har sagt dette om: ‘Mitt navn skal forbli der.’»+
28 Resten av historien om Josjịa, om alt det han gjorde, står skrevet i boken med Judas kongers historie.
29 På hans tid dro farao Neko, kongen i Egypt, til elven Eufrat for å hjelpe assyrerkongen, og kong Josjịa dro ut for å kjempe mot ham. Men da Neko så Josjịa ved Megịddo, drepte han ham.+
30 Tjenerne hans førte da liket hans i en vogn fra Megịddo til Jerusalem og gravla ham i hans grav. Deretter salvet folket i landet Jehọakas, Josjịas sønn, og gjorde ham til konge etter hans far.+
31 Jehọakas+ var 23 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder. Hans mor het Hạmutal+ og var datter av Jeremia fra Libna.
32 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, akkurat som forfedrene hans hadde gjort.+
33 Farao Neko+ satte ham i fengsel i Ribla+ i Hamat-landet, så han ikke lenger skulle regjere i Jerusalem. Han påla så landet å betale en bot på 100 talenter* sølv og en talent gull.+
34 Farao Neko gjorde deretter Ẹljakim, Josjịas sønn, til konge i hans far Josjịas sted og forandret navnet hans til Jehọjakim. Men han tok med seg Jehọakas til Egypt,+ der han senere døde.+
35 Jehọjakim ga sølvet og gullet til farao. Men han måtte legge skatt på landet for å kunne gi farao den summen han krevde. Han inndrev sølv og gull fra innbyggerne i landet etter det hver enkelt var pålagt å betale i skatt, og alt dette ga han til farao Neko.
36 Jehọjakim+ var 25 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år.+ Hans mor het Sebịda og var datter av Pedạja fra Ruma.
37 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne,+ akkurat som forfedrene hans hadde gjort.+
Fotnoter
^ El.: «fornyet pakten».
^ Se Ordforklaringer.
^ Se Ordforklaringer.
^ Sikter til himmellegemene.
^ Se Ordforklaringer.
^ Se Ordforklaringer.
^ Se Ordforklaringer: «Gehenna».
^ Bokst.: «la sin sønn eller datter gå gjennom ilden for».
^ Bokst.: «gitt».
^ El.: «spiserommet».
^ Bokst.: «til høyre». Sør er til høyre når man står vendt mot øst.
^ Dvs. Oljeberget, særlig den sørligste delen, også kalt Forargelsens berg.
^ Se Ordforklaringer.
^ Se Ordforklaringer.
^ Dvs. drepte.
^ Den hebraiske betegnelsen kan være beslektet med et ord som betyr «møkk», og brukes som et uttrykk for forakt.
^ El.: «avgudsfigurene». Bokst.: «terafim».
^ Se Ordforklaringer.
^ En talent tilsvarte 34,2 kg. Se Tillegg B14.
