2. Kongebok 24:1–20
24 På Jehọjakims tid ble landet invadert av Nebukadnẹsar,+ kongen i Babylon, og Jehọjakim ble hans tjener og var det i tre år. Men så vendte han seg mot ham og gjorde opprør.
2 Jehova sendte da røverflokker av kaldeere,+ syrere, moabitter og ammonitter mot ham. Han sendte dem mot Juda for å ødelegge landet, slik Jehova hadde sagt+ gjennom sine tjenere profetene.
3 Ja, det var på Jehovas befaling at dette skjedde med Juda, for han ville vise dem bort fra sitt ansikt+ på grunn av alle de syndene som Manạsse hadde begått,+
4 og på grunn av det uskyldige blodet som han hadde utøst,+ for han hadde fylt Jerusalem med blodet av uskyldige mennesker, og Jehova var ikke villig til å tilgi.+
5 Resten av historien om Jehọjakim, om alt det han gjorde, står skrevet i boken med Judas kongers historie.+
6 Så la Jehọjakim seg til hvile hos sine forfedre.+ Hans sønn Jehọjakin ble konge etter ham.
7 Kongen i Egypt våget seg aldri mer ut fra sitt land, for kongen i Babylon hadde tatt alt som tilhørte ham,+ fra Egypt-elvedalen*+ og opp til elven Eufrat.+
8 Jehọjakin+ var 18 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i tre måneder.+ Hans mor het Nehụsjta og var datter av Ẹlnatan fra Jerusalem.
9 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, akkurat som hans far hadde gjort.
10 Mennene til babylonerkongen Nebukadnẹsar dro på den tiden opp mot Jerusalem, og byen ble beleiret.+
11 Babylonerkongen Nebukadnẹsar kom selv til byen mens mennene hans holdt den beleiret.
12 Juda-kongen Jehọjakin overga seg da til babylonerkongen,+ både han og hans mor og tjenerne, fyrstene og hoffmennene.+ Babylonerkongen tok ham til fange i sitt åttende regjeringsår.+
13 Deretter hentet han ut alle skattene fra Jehovas hus og skattene fra kongens slott.+ Han hogg i stykker alle de gullgjenstandene som Salomo, Israels konge, hadde laget til Jehovas tempel.+ Det gikk slik Jehova hadde forutsagt.
14 Han førte hele Jerusalem i eksil, alle fyrstene,+ alle de sterke krigerne og alle håndverkerne og smedene.*+ Han førte 10 000 i eksil, og bare de fattigste i landet ble igjen.+
15 Han førte Jehọjakin+ i eksil til Babylon.+ Dessuten førte han bort kongens mor, kongens koner, hoffmennene og de fremste mennene i landet. Han førte dem i eksil fra Jerusalem til Babylon.
16 Babylonerkongen førte også alle krigerne, 7000, og dessuten 1000 håndverkere og smeder i eksil til Babylon. Alle disse var modige menn som var opplært til å føre krig.
17 Babylonerkongen gjorde Mattạnja, Jehọjakins onkel,+ til konge i stedet for Jehọjakin og forandret navnet hans til Sidkịa.+
18 Sidkịa var 21 år gammel da han ble konge, og han regjerte i Jerusalem i elleve år. Hans mor het Hạmutal+ og var datter av Jeremia fra Libna.
19 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, akkurat som Jehọjakim hadde gjort.+
20 Det som skjedde i Jerusalem og i Juda, skyldtes Jehovas vrede, og til slutt kastet han dem bort fra sitt ansikt.+ Og Sidkịa gjorde opprør mot kongen i Babylon.+
Fotnoter
^ El.: «-wadien». Se Ordforklaringer: «Elvedal; wadi».
^ El. muligens: «og de som bygde forskansninger».
