2. Kongebok 25:1–30

  • Nebukadnesar beleirer Jerusalem (1–7)

  • Jerusalem og templet ødelagt; andre deportasjon (8–21)

  • Gedalja gjort til stattholder (22–24)

  • Gedalja myrdet; folket flykter til Egypt (25, 26)

  • Jehojakin løslatt i Babylon (27–30)

25  I Sidkịas niende regjeringsår, på den tiende dagen i den tiende måneden, kom babylonerkongen Nebukadnẹsar+ med hele sin hær mot Jerusalem.+ Han beleiret byen og bygde en voll rundt den.+  Og byen var under beleiring til kong Sidkịas ellevte regjeringsår.  På den niende dagen i den fjerde måneden, da matmangelen i byen var som verst+ og det ikke fantes mat til folket,+  ble bymuren gjennombrutt.+ Om natten flyktet alle soldatene gjennom porten mellom de to murene ved kongens hage, enda kaldeerne omringet byen. Og kongen tok veien mot Ạraba.+  Men kaldeernes hær satte etter kongen og tok ham igjen på ørkenslettene ved Jeriko, og hele hæren hans spredte seg og forlot ham.  Så grep de kongen+ og førte ham opp til Babylons konge i Ribla, og de avsa dom over ham.  De drepte sønnene til Sidkịa rett foran øynene på ham. Deretter blindet Nebukadnẹsar øynene til Sidkịa, bandt ham med kobberlenker og førte ham til Babylon.+  På den sjuende dagen i den femte måneden – det var i det 19. regjeringsåret til babylonerkongen Nebukadnẹsar – kom Nebusarạdan+ til Jerusalem. Han var sjef for vaktstyrken og var Babylons konges tjener.+  Han brente ned Jehovas hus,+ kongens slott+ og alle husene i Jerusalem.+ Han brente også ned husene til alle betydningsfulle menn.+ 10  Og hele den kaldeerhæren som var med sjefen for vaktstyrken, rev ned murene rundt Jerusalem.+ 11  Nebusarạdan, sjefen for vaktstyrken, førte i eksil dem som var igjen i byen, desertørene* som hadde gått over til babylonerkongen, og resten av befolkningen.+ 12  Men sjefen for vaktstyrken lot noen av de fattigste i landet bli igjen for å arbeide som vindyrkere og utføre pliktarbeid på åkrene.+ 13  Kaldeerne slo i stykker kobbersøylene+ i Jehovas hus og vognene+ og kobberhavet+ i Jehovas hus, og de førte kobberet til Babylon.+ 14  De tok også spannene, spadene, lyseslokkerne, begrene og alle kobberredskapene som hadde vært brukt til tjenesten i templet. 15  Sjefen for vaktstyrken tok fyrfatene og skålene som var av ekte gull+ og ekte sølv.+ 16  Når det gjelder de to søylene, Havet og vognene som Salomo hadde laget til Jehovas hus, var det umulig å veie kobberet fra alt dette.+ 17  Hver søyle var 18 alen* høy+ og hadde et søylehode av kobber. Søylehodet var tre alen høyt, og nettet og granateplene rundt om på søylehodet var laget av kobber.+ De to søylene med sine nett var like. 18  Sjefen for vaktstyrken tok også med seg overpresten Serạja,+ andrepresten Sefạnja+ og de tre dørvokterne.+ 19  Og fra byen tok han med seg en hoffmann som hadde tilsyn med soldatene, og fem av kongens nærmeste medarbeidere som befant seg i byen. Han tok dessuten med seg sekretæren hos hærføreren, han som skrev ut folk i landet til krigstjeneste, og 60 andre menn av folket som fortsatt befant seg i byen. 20  Nebusarạdan,+ sjefen for vaktstyrken, tok alle disse og førte dem til Babylons konge i Ribla.+ 21  Babylons konge drepte dem der, i Ribla i Hamat-landet.+ Slik ble Juda ført i eksil, bort fra landet sitt.+ 22  Babylonerkongen Nebukadnẹsar satte Gedạlja,+ sønn av Ạhikam,+ Sjafans+ sønn, over dem som han hadde latt bli igjen i Juda.+ 23  Da alle hærførerne og deres menn fikk høre at babylonerkongen hadde innsatt Gedạlja, kom de straks til Gedạlja i Mispa. De som kom, var Ịsmael, Netạnjas sønn, Johạnan, Karẹahs sønn, Serạja, sønn av Tạnhumet fra Netọfa, og Jaasạnja, sønn av en mann fra Maạka, de og deres menn.+ 24  Gedạlja sverget overfor dem og deres menn og sa til dem: «Ikke vær redde for å være tjenere for kaldeerne. Bli boende i landet og tjen Babylons konge, så skal det gå dere godt.»+ 25  Men i den sjuende måneden kom Ịsmael,+ sønn av Netạnja, Elisjạmas sønn, som tilhørte den kongelige slektslinjen, sammen med ti andre menn. De drepte Gedạlja og de jødene og kaldeerne som var hos ham i Mispa.+ 26  Deretter brøt hele folket opp, både små og store, deriblant hærførerne, og de dro til Egypt,+ for de var redde for kaldeerne.+ 27  Det året Evil-Mẹrodak ble konge i Babylon, løslot han* Juda-kongen Jehọjakin+ fra fengselet. Det var i det 37. året Juda-kongen Jehọjakin var i eksil, på den 27. dagen i den tolvte måneden.+ 28  Han behandlet ham vennlig og satte hans trone høyere enn tronene til de andre kongene som var hos ham i Babylon. 29  Jehọjakin fikk ta av seg fangedrakten, og han spiste regelmessig hos kongen så lenge han levde. 30  Han fikk en fast matrasjon fra kongen, dag etter dag, så lenge han levde.

Fotnoter

El.: «overløperne».
En alen tilsvarte 44,5 cm. Se Tillegg B14.
Bokst.: «løftet han opp hodet til».