2. Kongebok 3:1–27
3 Jehọram,+ Akabs sønn, ble konge over Israel i Samaria i det 18. året Jehọsjafat var konge i Juda, og han regjerte i tolv år.
2 Han gjorde det som var ondt i Jehovas øyne, men ikke i samme grad som sin far og sin mor, for han fjernet den hellige Baal-støtten som faren hans hadde laget.+
3 Likevel holdt han fast ved de syndene som Jerọboam, Nebats sønn, hadde fått Israel til å begå.+ Han vendte seg ikke bort fra dem.
4 Mesja, kongen i Moab, var saueoppdretter. Han pleide å betale 100 000 lam og 100 000 uklipte værer som tributt* til kongen i Israel.
5 Så snart Akab var død,+ gjorde Moabs konge opprør mot Israels konge.+
6 Kong Jehọram dro da ut fra Samaria og mønstret hele Israel.
7 Han sendte dessuten bud til Juda-kongen Jehọsjafat og sa: «Moabs konge har gjort opprør mot meg. Går du med meg ut i krig mot Moab?» Han svarte: «Ja, jeg går med deg.+ Du og jeg er ett. Mitt folk er ditt folk. Mine hester er dine hester.»+
8 Så spurte han: «Hvilken vei skal vi dra opp?» Han svarte: «Veien gjennom ødemarken i Edom.»
9 Israels konge dro så av sted sammen med Judas konge og Edoms konge.+ Etter at de hadde reist i sju dager, fantes det ikke vann til hæren eller til de dyrene de hadde med seg.
10 Israels konge sa: «Så forferdelig! Jehova har samlet oss tre konger bare for å gi oss i Moabs hånd!»
11 Da sa Jehọsjafat: «Finnes det ikke en profet for Jehova her, så vi kan spørre Jehova gjennom ham?»+ En av tjenerne til Israels konge svarte: «Hva med Elịsja,+ Sjafats sønn, han som pleide å helle vann over Elịas hender?»*+
12 Jehọsjafat sa: «Jehova taler gjennom ham.» Da gikk Israels konge ned til ham sammen med Jehọsjafat og Edoms konge.
13 Elịsja sa til Israels konge: «Hva har jeg med deg å gjøre?*+ Gå og spør din fars profeter og din mors profeter.»+ Men Israels konge sa til ham: «Nei, for det er Jehova som har samlet oss tre konger for å gi oss i Moabs hånd.»
14 Til det sa Elịsja: «Så sant hærstyrkenes Jehova lever, han som jeg tjener:* Hadde det ikke vært for at jeg har respekt for Juda-kongen Jehọsjafat,+ ville jeg verken ha sett på deg eller enset deg.+
15 Hent nå en harpespiller*+ til meg.» Så snart harpespilleren begynte å spille, kom Jehovas ånd* over Elịsja.+
16 Han sa: «Dette er hva Jehova sier: ‘Grav grøft etter grøft her i dalen,*
17 for dette er hva Jehova sier: «Dere skal verken se vind eller regn. Likevel skal denne dalen bli fylt med vann.+ Og dere skal drikke av det, både dere og husdyrene og de andre dyrene deres.»’
18 Men dette er en enkel sak i Jehovas øyne,+ for han skal også gi Moab i deres hånd.+
19 Dere skal innta alle befestede byer+ og alle viktige byer, og dere skal hogge ned hvert godt tre, stoppe til hver vannkilde og ødelegge hvert godt jordstykke med stein.»+
20 Neste morgen, ved tiden for morgenkornofferet,+ kom det plutselig vann fra den kanten der Edom ligger, og dalen ble fylt med vann.
21 Alle moabittene fikk høre at kongene hadde kommet opp for å kjempe mot dem. De kalte derfor sammen alle våpenføre menn,* og de stilte seg opp ved grensen.
22 Da de sto tidlig opp om morgenen, skinte solen på vannet, og for moabittene på motsatt side så vannet rødt ut, som blod.
23 De sa: «Det er blod! Kongene må ha drept hverandre med sverdet. Nå skal vi ta bytte,+ Moab!»
24 Da de kom inn i Israels leir, gikk israelittene til angrep og slo moabittene, som flyktet for dem.+ Israelittene rykket inn i Moab og slo moabittene etter hvert som de dro fram.
25 De rev ned byene, og hver mann kastet en stein på hvert godt jordstykke, slik at det ble fylt med stein. De stoppet til hver vannkilde+ og hogg ned hvert godt tre.+ Til slutt var det bare steinmurene i Kir-Hạreset+ som sto igjen, og slyngekasterne omringet byen og angrep den.
26 Da Moabs konge skjønte at slaget var tapt, tok han med seg 700 mann bevæpnet med sverd for å bryte igjennom og nå bort til Edoms konge.+ Men de greide det ikke.
27 Da tok han sin førstefødte sønn, som skulle bli konge etter ham, og ofret ham som brennoffer+ på muren. Og vreden mot Israel ble så stor at de trakk seg tilbake derfra og dro hjem til sitt eget land.
