2. Kongebok 4:1–44
4 En kvinne som var enke etter en av profetsønnene,+ ropte til Elịsja: «Mannen min, som var din tjener, er død. Og du vet at din tjener alltid fryktet Jehova.+ Nå har en som han skyldte penger, kommet for å ta begge barna mine og gjøre dem til slaver.»
2 Da sa Elịsja til henne: «Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg hva du har i huset.» Hun svarte: «Din tjenestekvinne har ikke noe annet i huset enn en krukke* med olje.»+
3 Han sa da: «Gå ut og be alle naboene dine om å få låne tomme beholdere. Få tak i så mange du kan.
4 Så skal du gå inn og lukke døren etter deg og sønnene dine. Du skal fylle alle beholderne med olje, og når de er fulle, skal du sette dem til side.»
5 Hun gikk da bort fra ham.
Etter at hun og sønnene hadde gått inn i huset og lukket døren bak seg, rakte de henne beholderne, og hun helte i.+
6 Da beholderne var fulle, sa hun til en av sønnene: «Hent enda en beholder til meg.»+ Men han sa til henne: «Det er ikke flere beholdere.» Da sluttet oljen å renne.+
7 Deretter gikk hun og fortalte det til den sanne Guds mann. Han sa: «Gå og selg oljen, og betal gjelden din. Så kan du og sønnene dine leve av det som er igjen.»
8 En dag dro Elịsja til Sjunem.+ Der bodde det en høyt ansett kvinne, og hun insisterte på at han skulle spise et måltid hos henne.+ Hver gang han kom forbi, stoppet han der for å spise.
9 En gang sa hun til mannen sin: «Jeg vet at han som pleier å komme forbi her, er en hellig Guds mann.
10 La oss lage et lite rom til ham på taket+ og sette inn en seng, et bord, en stol og en lampestake. Når han kommer til oss, kan han overnatte der.»+
11 En dag han kom dit, gikk han opp til rommet på taket for å legge seg.
12 Så sa han til Gehạsi,+ tjeneren sin: «Kall på den sjunamittiske+ kvinnen.» Han kalte på henne, og hun kom til ham.
13 Han sa da til Gehạsi: «Si til henne: ‘Du har gjort deg så mye bry for vår skyld.+ Hva kan gjøres for deg?+ Kan jeg tale din sak for kongen+ eller hærføreren?’» Men hun svarte: «Nei, jeg bor trygt blant mitt eget folk.»
14 Så sa han: «Hva kan da gjøres for henne?» Gehạsi svarte: «Vel, hun har ingen sønn,+ og mannen hennes er gammel.»
15 Straks sa han: «Kall på henne.» Da kalte han på henne, og hun stilte seg i døråpningen.
16 Så sa han: «Neste år på denne tiden kommer du til å holde en sønn i armene.»+ Men hun sa: «Nei, min herre, du som er den sanne Guds mann, du må ikke lyve for din tjenestekvinne.»
17 Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn på samme tid året etter, akkurat som Elịsja hadde sagt til henne.
18 Gutten ble større, og en dag gikk han ut til faren sin, som var sammen med høstarbeiderne.
19 Han sa til faren: «Hodet mitt, å, hodet mitt!» Faren sa da til tjeneren: «Bær ham hjem til moren hans.»
20 Han bar ham hjem til moren, og gutten satt på fanget hennes til middagstid. Så døde han.+
21 Da gikk hun opp og la ham på sengen til den sanne Guds mann,+ lukket døren bak seg og gikk.
22 Hun kalte nå på mannen sin og sa: «Kan du sende meg en av tjenerne og et av eslene? Jeg vil skynde meg til den sanne Guds mann og så komme tilbake.»
23 Men han sa: «Hvorfor vil du dra til ham i dag? Det er verken nymåne+ eller sabbat.» Hun svarte: «Ikke vær urolig. Alt er i orden.»
24 Så salte hun eselet og sa til tjeneren: «Hold høy fart. Ikke sett ned tempoet uten at jeg ber deg om det.»
25 Hun dro til den sanne Guds mann på Karmel-fjellet. Da den sanne Guds mann fikk øye på henne på avstand, sa han til Gehạsi, tjeneren sin: «Se! Der borte kommer kvinnen fra Sjunem.
26 Løp henne i møte og spør henne: ‘Står det bra til med deg og med mannen din og med barnet?’» Til det sa hun: «Alt er bra.»
27 Men straks hun kom til den sanne Guds mann på fjellet, grep hun tak i føttene hans.+ Gehạsi gikk da fram for å skyve henne bort, men den sanne Guds mann sa: «La henne være, for hun er dypt fortvilet.* Men jeg vet ikke hvorfor, for Jehova har ikke fortalt meg det.»
28 Hun sa da: «Min herre, ba jeg deg om å få en sønn? Sa jeg ikke at du ikke måtte gi meg falske forhåpninger?»+
29 Han sa med en gang til Gehạsi: «Fest kledningen i beltet+ og ta staven min i hånden og gå. Hvis du møter noen, skal du ikke hilse på ham. Og hvis noen hilser på deg, skal du ikke svare. Gå og legg staven min over ansiktet til gutten.»
30 Men guttens mor sa: «Så sant Jehova lever, og så sant du lever: Jeg går ikke herfra uten deg.»+ Da reiste Elịsja seg og ble med henne.
31 Gehạsi gikk i forveien for dem. Han la staven over ansiktet til gutten, men det kom ingen lyd, og det var ingen reaksjon.+ Han gikk tilbake for å møte Elịsja og sa til ham: «Gutten våknet ikke.»
32 Da Elịsja kom inn i huset, lå gutten død på sengen hans.+
33 Han gikk inn og lukket døren. Det var bare de to i rommet. Så ba Elịsja til Jehova.+
34 Han gikk opp i sengen og la seg over gutten med sin munn mot hans munn, sine øyne mot hans øyne og sine hender mot hans hender, og han holdt seg bøyd over ham. Og guttens kropp begynte å bli varm.+
35 Elịsja gikk fram og tilbake i huset,* og så gikk han opp i sengen en gang til og bøyde seg over gutten. Da nøs gutten sju ganger, og deretter åpnet han øynene.+
36 Elịsja ropte nå på Gehạsi og sa: «Rop på den sjunamittiske kvinnen.» Da ropte han på henne, og hun kom inn til ham. Han sa: «Ta med deg sønnen din.»+
37 Hun kom og falt ned for føttene hans og bøyde seg til jorden for ham. Så løftet hun opp sønnen sin og gikk ut.
38 Da Elịsja kom tilbake til Gilgal, var det matmangel i landet.+ Profetsønnene+ satt foran ham, og han sa til tjeneren sin:+ «Sett over den store gryten og lag en suppe til profetsønnene.»
39 En av dem gikk ut på marken for å plukke kattost. Han fant en vill plante og plukket ville gresskar fra den og fylte kappen. Da han kom tilbake, skar han dem i skiver og hadde dem i gryten, uten at han visste hva det var.
40 Senere øste de opp suppen så mennene kunne spise. Men så snart de smakte på maten, ropte de: «Det er død i gryten, du den sanne Guds mann!» Og de kunne ikke spise suppen.
41 Elịsja sa: «Hent litt mel.» Etter at han hadde kastet det i gryten, sa han: «Øs opp til mennene.» Og det var ikke lenger noe skadelig i gryten.+
42 Det kom en mann fra Baal-Sjalịsja,+ og han hadde med seg 20 byggbrød+ til den sanne Guds mann, bakt av den første modne avlingen.+ Han hadde også med seg en sekk med nytt korn. Da sa Elịsja: «Gi det til folkene så de kan spise.»
43 Men tjeneren hans sa: «Hvordan kan jeg sette dette fram for 100 mann?»+ Han svarte: «Gi det til folkene så de kan spise, for dette er hva Jehova sier: ‘De skal spise og få til overs.’»+
44 Da satte han det fram for dem, og de spiste og fikk til overs,+ slik Jehova hadde sagt.
