2. Kongebok 7:1–20
7 Elịsja sa nå: «Hør Jehovas ord. Dette er hva Jehova sier: ‘På denne tiden i morgen vil en sea* fint mel koste en sekel* i Samarias port,* og to sea bygg vil koste en sekel.’»+
2 Den adjutanten som kongen støttet seg til, sa da til den sanne Guds mann: «Om så Jehova åpnet himmelens sluser, hvordan skulle dette kunne skje?»+ Til det sa han: «Du skal få se det med egne øyne,+ men du kommer ikke til å spise av det.»+
3 Ved inngangen til byporten+ satt det fire spedalske menn. De sa til hverandre: «Hvorfor skal vi bli sittende her til vi dør?
4 Hvis vi drar inn i byen nå som det er matmangel der,+ kommer vi til å dø. Og hvis vi blir sittende her, dør vi også. Så la oss dra bort til syrernes leir. Lar de oss leve, redder vi livet, men dreper de oss, så dør vi.»
5 I kveldsmørket reiste de seg og gikk til syrernes leir. Men da de kom til utkanten av leiren, var det ingen der.
6 Jehova hadde nemlig fått mennene i syrernes leir til å høre lyden av stridsvogner og hester, lyden av en stor hær.+ De sa derfor til hverandre: «Israels konge har leid hetittenes konger og Egypts konger til å angripe oss!»
7 Straks brøt de opp og flyktet i kveldsmørket. De forlot teltene, hestene og eslene og hele leiren slik den var, og flyktet for livet.
8 Da disse spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et av teltene og spiste og drakk. De tok med seg sølv, gull og klær derfra og gikk og gjemte det. Så kom de tilbake og gikk inn i et annet telt. De tok med seg det de fant der, og gikk og gjemte det.
9 Til slutt sa de til hverandre: «Det vi gjør, er ikke riktig. Dette er en dag vi kan komme med gode nyheter! Hvis vi tier og venter til det blir lyst i morgen, gjør vi oss fortjent til å bli straffet. Kom, så går vi og forteller dette i kongens hus.»
10 Dermed gikk de og ropte til portvaktene i byen og fortalte: «Vi gikk inn i syrernes leir, men det var ingen der – vi hørte ikke et eneste menneske. Det var ikke noe annet der enn hestene og eslene, som sto bundet, og teltene, som var forlatt slik de var.»
11 Portvaktene ropte det ut med en gang, og det ble rapportert i kongens hus.
12 Kongen sto da opp midt på natten og sa til tjenerne sine: «La meg fortelle dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne,+ og derfor har de forlatt leiren og gjemt seg ute på marken. De sier nemlig: ‘Når de drar ut av byen, tar vi dem levende til fange og går inn i byen.’»+
13 Da sa en av tjenerne hans: «La noen menn ta fem av de hestene som er igjen i byen. Send dem ut for å se hva som egentlig har skjedd. Det kan ikke gå verre med dem enn med alle de israelittene som er igjen her, eller med alle de israelittene som allerede har omkommet.»
14 Da tok de to vogner med hester, og kongen sendte dem ut til syrernes leir og sa: «Dra og se etter!»
15 De fulgte etter dem helt til Jordan, og langs hele veien lå det fullt av klær og utstyr som syrerne hadde kastet fra seg da de flyktet i panikk. Sendebudene kom tilbake og fortalte det til kongen.
16 Folket dro da ut og plyndret syrernes leir. Og det gikk slik Jehova hadde sagt: En sea fint mel kostet en sekel, og to sea bygg kostet en sekel.+
17 Kongen hadde satt den adjutanten som han støttet seg til, til å ha oppsyn med porten, men folket trampet ham i hjel i porten, slik den sanne Guds mann hadde sagt til kongen den gangen han kom ned til ham.
18 Det gikk akkurat som den sanne Guds mann hadde sagt til kongen: «På denne tiden i morgen vil to sea bygg koste en sekel i Samarias port, og en sea fint mel vil koste en sekel.»+
19 Men adjutanten hadde sagt til den sanne Guds mann: «Om så Jehova åpnet himmelens sluser, hvordan skulle noe slikt kunne skje?» Til det hadde Elịsja sagt: «Du skal få se det med egne øyne, men du kommer ikke til å spise av det.»
20 Akkurat slik gikk det med ham. Folket trampet ham i hjel i porten.
Fotnoter
^ En sea tilsvarte 7,33 liter. Se Tillegg B14.
^ En sekel tilsvarte 11,4 g. Se Tillegg B14.
^ El.: «på torgene i Samaria».
