2. Kongebok 9:1–37
9 Profeten Elịsja kalte til seg en av profetsønnene og sa til ham: «Fest kledningen din i beltet, ta med deg denne flasken med olje og skynd deg til Ramot-Gịlead.+
2 Når du kommer dit, skal du finne Jehu,+ sønn av Jehọsjafat, Nimsjis sønn. Gå inn og ta ham med deg inn i det innerste rommet, bort fra de andre mennene.
3 Så skal du ta flasken, helle oljen ut over hodet hans og si: ‘Dette er hva Jehova sier: «Jeg salver deg til konge over Israel.»’+ Deretter skal du åpne døren og flykte så fort du kan.»
4 Profetens tjener dro da av sted til Ramot-Gịlead.
5 Da han kom dit, satt hærførerne der. Han sa: «Jeg har noe å si deg, fører.» Jehu spurte: «Hvem av oss gjelder det?» Han sa: «Deg, fører.»
6 Da reiste Jehu seg og gikk inn i huset. Tjeneren helte oljen ut over hodet hans og sa til ham: «Dette er hva Jehova, Israels Gud, sier: ‘Jeg salver deg til konge over Jehovas folk, over Israel.+
7 Du skal gjøre ende på din herre Akabs hus, og jeg skal hevne meg på Jẹsabel for blodet av mine tjenere profetene og alle de andre av Jehovas tjenere som hun har fått drept.+
8 Og hele Akabs hus skal gå til grunne. Jeg skal utslette alle menn* i Akabs slekt, også de hjelpeløse og svake i Israel.+
9 Og jeg skal gjøre det samme med Akabs hus som jeg gjorde med huset til Jerọboam,+ Nebats sønn, og med huset til Basja,+ Akịjas sønn.
10 Når det gjelder Jẹsabel, så kommer hundene til å ete henne opp på jordstykket i Jịsreel,+ og ingen skal gravlegge henne.’» Deretter åpnet han døren og flyktet.+
11 Da Jehu kom tilbake til sin herres tjenere, spurte de ham: «Er alt i orden? Hvorfor kom denne gale mannen til deg?» Han svarte dem: «Dere vet jo hvordan en slik mann er, og hvordan han snakker.»
12 Men de sa: «Det er ikke sant! Fortell oss hva han sa.» Jehu fortalte dem hva mannen hadde sagt, og sa videre: «Han sa også: ‘Dette er hva Jehova sier: «Jeg salver deg til konge over Israel.»’»+
13 Straks tok hver av dem kappen sin og la den under ham på de bare trappetrinnene.+ De blåste i horn og sa: «Jehu er blitt konge!»+
14 Jehu,+ sønn av Jehọsjafat, Nimsjis sønn, fikk så i stand en sammensvergelse mot Jehọram.
Jehọram hadde holdt vakt ved Ramot-Gịlead,+ han og hele Israel, på grunn av syrerkongen Hạsael.+
15 Senere vendte kong Jehọram tilbake til Jịsreel+ for å få leget de sårene som syrerne hadde gitt ham da han kjempet mot syrerkongen Hạsael.+
Jehu sa nå: «Hvis dere er på min side, så la ingen slippe ut av byen, slik at han kan gå og fortelle om dette i Jịsreel.»
16 Deretter steg Jehu opp i vognen sin og dro til Jịsreel, for der lå Jehọram, som var såret. Juda-kongen Akạsja hadde dratt ned for å besøke Jehọram.
17 Straks vaktmannen som sto på tårnet i Jịsreel, fikk øye på Jehu og hans flokk av menn som nærmet seg, sa han: «Jeg ser en hel flokk av menn.» Jehọram sa: «Send av sted en rytter for å møte dem og spørre: ‘Kommer dere i et fredelig ærend?’»
18 Rytteren dro av sted for å møte ham og sa: «Dette er hva kongen sier: ‘Kommer dere i et fredelig ærend?’» Men Jehu sa: «Hva vet du om fred? Snu om og følg etter meg!»
Vaktmannen rapporterte: «Budbringeren nådde fram til dem, men han har ikke kommet tilbake.»
19 Så sendte han en rytter til. Da han kom fram til dem, sa han: «Dette er hva kongen sier: ‘Kommer dere i et fredelig ærend?’» Men Jehu sa: «Hva vet du om fred? Snu om og følg etter meg!»
20 Vaktmannen rapporterte: «Han nådde fram til dem, men han har ikke kommet tilbake, og føreren deres kjører på samme måte som Jehu, Nimsjis sønnesønn,* for han kjører som en villmann.»
21 Jehọram sa: «Spenn for!» Og stridsvognen hans ble spent for. Så dro de ut i hver sin stridsvogn, Israel-kongen Jehọram og Juda-kongen Akạsja.+ De dro ut for å møte Jehu og traff ham på det jordstykket som hadde tilhørt Nabot+ fra Jịsreel.
22 Så snart Jehọram så Jehu, spurte han: «Kommer du i et fredelig ærend, Jehu?» Men han sa: «Hvordan kan det være fred så lenge din mor Jẹsabel+ driver med sin prostitusjon* og sine mange trolldomskunster?»+
23 Straks svingte Jehọram vognen for å flykte, og han sa til Akạsja: «Vi er blitt lurt, Akạsja!»
24 Men Jehu spente buen og skjøt Jehọram mellom skuldrene, så pilen gikk ut gjennom hjertet hans, og han sank sammen i stridsvognen.
25 Jehu sa nå til Bidkar, adjutanten sin: «Løft ham opp og kast ham inn på marken til Nabot fra Jịsreel.+ Husk hvordan du og jeg kjørte side om side* bak hans far Akab da Jehova kom med denne erklæringen mot ham:+
26 ‘«Like sikkert som at jeg i går så blodet av Nabot+ og blodet av hans sønner», sier Jehova, «skal jeg gjengjelde+ deg på nettopp dette jordstykket», sier Jehova.’ Så løft ham nå opp og kast ham inn på jordstykket, slik Jehova har sagt.»+
27 Da Juda-kongen Akạsja+ så hva som skjedde, flyktet han langs veien mot hagehuset. (Senere satte Jehu etter ham og sa: «Drep ham også!» Og de angrep ham mens han var i vognen på vei opp til Gur, som ligger ved Jịbleam.+ Men han flyktet videre til Megịddo og døde der.
28 Tjenerne hans førte ham i en vogn til Jerusalem og gravla ham i hans grav hos hans forfedre i Davidsbyen.+
29 Akạsja var blitt konge over Juda i det ellevte regjeringsåret til Jehọram, Akabs sønn.)+
30 Jehu kom til Jịsreel,+ og Jẹsabel+ fikk høre om det. Da sminket hun øynene med svart sminke* og pyntet seg på hodet, og hun så ned fra vinduet.
31 Da Jehu kom inn gjennom porten, sa hun: «Gikk det bra med Simri, han som drepte sin herre?»+
32 Han så opp mot vinduet og sa: «Hvem er på min side? Hvem?»+ Straks kikket to–tre hoffmenn ned på ham.
33 Han sa: «Kast henne ned!» Da kastet de henne ned, og noe av blodet hennes sprutet oppetter veggen og på hestene, og han lot hestene tråkke på henne.
34 Deretter gikk han inn og spiste og drakk. Så sa han: «Sørg for at denne forbannede kvinnen blir gravlagt. Hun var tross alt kongedatter.»+
35 Men da de gikk for å gravlegge henne, fant de ikke annet igjen av henne enn hodeskallen, føttene og hendene.+
36 Da de kom tilbake og fortalte ham det, sa han: «Dette er en oppfyllelse av Jehovas ord,+ som han talte gjennom sin tjener Elịa fra Tisjbe: ‘På jordstykket i Jịsreel skal hundene ete opp kjøttet av Jẹsabel.+
37 Og liket av Jẹsabel skal bli som gjødsel på jordstykket i Jịsreel så ingen skal kunne si: «Dette er Jẹsabel.»’»
