2. Korinter 2:1–17

  • Paulus’ ønske om å glede korinterne (1–4)

  • En synder tilgitt og gjenopptatt (5–11)

  • Paulus i Troas og Makedonia (12, 13)

  • Tjenesten, et triumftog (14–17)

    • Driver ikke handel med Guds ord (17)

2  Jeg har nemlig bestemt meg for at mitt neste besøk hos dere ikke skal være et trist besøk.  For hvis jeg gjør dere triste, hvem kan da gjøre meg glad, bortsett fra dem som jeg har gjort triste?  Jeg skrev det jeg gjorde, for at jeg ikke skal komme og bli trist på grunn av dem som jeg burde ha gledet meg over. For jeg er overbevist om at det som gir meg glede, vil gi dere alle den samme gleden.  Det var svært vanskelig for meg å skrive til dere – jeg gjorde det med dyp uro i hjertet og med mange tårer. Jeg skrev ikke for at dere skulle bli triste,+ men for at dere skulle vite hvor høyt jeg elsker dere.  Hvis noen har vært årsak til sorg,+ er det ikke meg han har gitt sorg, men dere alle til en viss grad – for ikke å ta for hardt i.  Den refselsen som flertallet ga ham, er tilstrekkelig.  Nå bør dere heller tilgi ham villig og trøste ham,+ så han ikke blir overveldet* av altfor stor sorg.+  Jeg oppfordrer dere derfor til å forsikre ham om at dere elsker ham.+  Jeg skrev også til dere av en annen grunn, nemlig for å finne ut om dere ville vise at dere er lydige i alt. 10  Hvis dere tilgir noen en synd, så gjør jeg det samme. Ja, uansett hva jeg har tilgitt, hvis det er noe jeg har tilgitt, så har jeg gjort det for deres skyld, noe Kristus er mitt vitne på. 11  Dette er viktig for at vi ikke skal bli overlistet* av Satan.+ Vi er jo ikke uvitende om hans planer.*+ 12  Da jeg kom til Troas+ for å forkynne det gode budskap om Kristus, var det åpnet en dør for meg i tjenesten for Herren. 13  Men fordi jeg ikke fant min bror Titus,+ fikk jeg ingen ro i sinnet.* Derfor sa jeg farvel til disiplene der og dro til Makedọnia.+ 14  Men jeg takker Gud, som alltid fører oss i et triumftog forent med Kristus, og som bruker oss til å spre kunnskapen om seg som en duft overalt! 15  Vi som forkynner om Kristus, er nemlig som en velluktende duft for Gud, en duft som merkes av både dem som blir frelst, og dem som kommer til å bli utslettet. 16  For de sistnevnte er det en duft av død som fører til død,+ men for de førstnevnte er det en duft av liv som fører til liv. Og hvem er tilstrekkelig kvalifisert til denne tjenesten? 17  Det er vi, for vi driver ikke handel med* Guds ord,+ slik mange gjør, men vi forkynner i all oppriktighet som slike som er sendt av Gud, ja for Guds øyne og forent med Kristus.

Fotnoter

El.: «oppslukt».
El.: «bedratt».
El.: «mål; metoder».
Bokst.: «i min ånd».
El.: «tjener ikke penger på».