2. Korinter 4:1–18
4 Derfor, siden vi har denne tjenesten på grunn av den barmhjertighet som er blitt vist oss, gir vi ikke opp.
2 Men vi har tatt avstand fra skammelige ting som blir gjort i det skjulte. Vi bruker ikke list og forfalsker ikke Guds ord.+ Åpent gjør vi sannheten kjent, og for Guds øyne er vi på den måten gode eksempler for alle mennesker og appellerer til deres samvittighet.+
3 Hvis det gode budskap vi forkynner, virkelig er tilslørt, så er det bare tilslørt for dem som kommer til å bli utslettet.
4 For denne verdensordningens* gud+ har blindet de ikke-troendes sinn,+ så de ikke skal se lyset fra det herlige gode budskap om Kristus,+ som er Guds bilde.+
5 Vi forkynner ikke om oss selv, men vi forkynner at Jesus Kristus er Herre, og at vi er slaver for dere, for Jesu skyld.
6 Det var jo Gud som sa: «La lyset skinne fram av mørket»,+ og han har skint på våre hjerter for å opplyse dem+ med den herlige kunnskapen om Gud ved hjelp av Kristi ansikt.
7 Men vi har denne skatten+ i leirkar,+ så det kan være tydelig at den kraften som er over det normale, er fra Gud og ikke fra oss selv.+
8 Vi er presset på alle måter, men har det ikke så trangt at vi ikke kan røre oss. Vi er usikre på hva vi skal gjøre, men er ikke helt uten utvei.*+
9 Vi blir forfulgt, men er ikke forlatt.+ Vi blir slått ned, men er ikke slått i hjel.+
10 Vi merker hele tiden på kroppen den dødbringende behandlingen som Jesus gjennomgikk,+ for at også Jesu liv kan bli synlig i vår kropp.
11 Ja, vi som lever, blir hele tiden stilt ansikt til ansikt med døden+ for Jesu skyld, for at også Jesu liv skal kunne ses i vår dødelige kropp.
12 Døden er altså i virksomhet i oss, men livet er virksomt i dere.
13 Vi har den samme troens ånd* som den som det står skrevet følgende om: «Jeg viste tro, derfor talte jeg.»+ Vi viser også tro, og derfor taler vi.
14 Vi vet jo at han som oppreiste Jesus, også skal oppreise oss for at vi skal være sammen med Jesus, og føre oss fram sammen med dere.+
15 Alt dette skjer for deres skyld, for at den ufortjente godhet skal bli større og større etter hvert som mange flere takker Gud til hans ære.+
16 Derfor gir vi ikke opp. Og selv om vårt ytre menneske tæres bort, blir vårt indre menneske fornyet fra dag til dag.
17 Prøvelsene er kortvarige og lette, men de fører til at vi oppnår en herlighet som blir stadig større og mer overveldende,* og som er evig.+
18 Vi holder ikke blikket rettet mot det vi ser, men mot det vi ikke ser.+ For det vi ser, er midlertidig, men det vi ikke ser, er evig.
Fotnoter
^ El.: «tidsalderens». Se Ordforklaringer.
^ El. muligens: «ikke helt fortvilet».
^ El.: «innstilling».
^ Bokst.: «som har mer og mer overveldende vekt».
