2. Korinter 5:1–21
5 For vi vet at hvis vårt jordiske hus,* dette teltet, skulle bli revet ned,*+ så skal vi få en bygning fra Gud, et evig hus som ikke er bygd med menneskehender,+ i himmelen.
2 Mens vi er i dette jordiske huset, sukker og lengter vi ivrig etter å kle oss i vår himmelske bolig.*+
3 For når tiden kommer da vi skal kle oss i den, skal vi ikke være nakne.
4 Ja, vi som er i dette teltet, sukker og føler oss tynget, for vi ønsker ikke å kle av oss dette teltet, men vi ønsker å kle oss i det andre,+ så det dødelige kan bli oppslukt av livet.+
5 Men den som har forberedt oss på nettopp dette, er Gud,+ som har gitt oss ånden som en garanti for det som skal komme.*+
6 Vi er derfor alltid ved godt mot, og vi vet at så lenge vi har vårt hjem i kroppen, er vi borte fra Herren.+
7 For vi lar oss lede av tro, ikke av det vi ser.
8 Men vi er ved godt mot og vil helst være borte fra kroppen og få vårt hjem hos Herren.+
9 Så uansett om vi har vårt hjem hos ham eller er borte fra ham, er det vårt mål å leve på en slik måte at han kan godkjenne oss.
10 Vi skal nemlig alle stå* framfor Kristi dommersete, for at hver enkelt skal få sin lønn etter det han har gjort i sin menneskelige kropp, enten det er godt eller ondt.+
11 Fordi vi vet hva frykten for Herren innebærer, fortsetter vi å overbevise mennesker, men Gud ser tydelig hvordan vi er. Og jeg håper at deres samvittighet har hjulpet dere også til å se tydelig hvordan vi er.
12 Vi vil ikke enda en gang anbefale oss selv overfor dere, men vi vil gi dere en grunn til å være stolte av oss, så dere kan svare dem som er stolte av det ytre+ og ikke av det som er i hjertet.
13 Hvis vi sa noe ufornuftig,+ så var det for Gud. Hvis vi er fornuftige, så er det for deres skyld.
14 Kristi kjærlighet driver* oss, for vi har forstått dette: Én døde for alle+ – for alle hadde jo dødd.
15 Og han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv,+ men for ham som døde for dem og ble oppreist.
16 Fra nå av kjenner vi ikke noen fra et menneskelig synspunkt.+ Selv om vi en gang kjente Kristus fra et menneskelig synspunkt, betrakter vi ham ikke lenger på den måten.+
17 Derfor, hvis noen er forent med Kristus, er han en ny skapning.+ Det gamle er borte, noe nytt er blitt til!
18 Men alt er fra Gud, som forsonet oss med seg selv ved Kristus+ og ga oss forsoningens* tjeneste,+
19 nemlig å gjøre kjent at Gud ved Kristus forsonet en verden med seg selv+ og så bort fra deres synder.+ Og han betrodde oss budskapet om forsoningen.+
20 Vi er derfor ambassadører+ på vegne av Kristus,*+ som om Gud appellerer til mennesker gjennom oss. På vegne av* Kristus ber vi: «Bli forsonet med Gud.»
21 Gud gjorde ham som var uten synd,+ til et syndoffer* for oss, for at vi skulle bli rettferdige i Guds øyne.+
Fotnoter
^ El.: «bli oppløst».
^ «Hus» er i denne sammenhengen et bilde på en fysisk eller åndelig kropp.
^ El.: «i vår bolig fra himmelen».
^ El.: «som et pant på forhånd (et forskudd) på det som skal komme».
^ El.: «bli tilkjennegitt».
^ El.: «tvinger».
^ El.: «forlikelsens».
^ El.: «i Kristi sted».
^ El.: «Som stedfortredere for».
^ Bokst.: «til synd».
