2. Samuelsbok 1:1–27
1 Etter at Saul var død, da David hadde kommet tilbake etter å ha beseiret* amalekittene, ble David i Siklag+ i to dager.
2 Den tredje dagen kom det en mann fra Sauls leir med klærne flerret og med jord på hodet. Da han kom fram til David, falt han på kne og bøyde seg til jorden.
3 David spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg har flyktet fra Israels leir.»
4 David spurte: «Hvordan har det gått? Fortell meg det.» Til dette sa han: «Israels krigere har flyktet fra kampen, og mange har falt og er døde. Saul og hans sønn Jonatan er også døde.»+
5 Da spurte David den unge mannen som kom med nyheten: «Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?»
6 Den unge mannen svarte: «Jeg var tilfeldigvis på Gịlboa-fjellet,+ og der sto Saul og støttet seg til spydet sitt. Vognene og rytterne hadde tatt ham igjen.+
7 Da han snudde seg og så meg, ropte han på meg, og jeg sa: ‘Her er jeg!’
8 Han spurte meg: ‘Hvem er du?’ Jeg svarte: ‘Jeg er en amalekitt.’+
9 Så sa han: ‘Still deg over meg og drep meg, for jeg har store smerter, men er fortsatt i live.’*
10 Da stilte jeg meg over ham og drepte ham,+ for jeg skjønte at han ikke kunne overleve når han var så hardt såret. Så tok jeg kronen* som han hadde på hodet, og armbåndet som han hadde rundt overarmen, og jeg tok dem med hit til min herre.»
11 Da tok David tak i klærne sine og flerret dem, og alle mennene som var hos ham, gjorde det samme.
12 Og de klaget, gråt og fastet+ helt til kvelden fordi Saul, hans sønn Jonatan og så mange av Jehovas folk, så mange israelitter,+ hadde falt for sverdet.
13 David spurte den unge mannen som kom med nyheten: «Hvor er du fra?» Han svarte: «Jeg er sønn av en fastboende utlending, en amalekitt.»
14 Da sa David til ham: «Hvordan våget du å løfte hånden mot Jehovas salvede og drepe ham?»+
15 Dermed kalte David på en av de unge mennene og sa: «Gå fram og hogg ham ned!» Han hogg ham ned, og han døde.+
16 David sa til ham: «Ditt blod kommer over ditt eget hode,* for din egen munn vitnet mot deg da du sa: ‘Det var jeg som drepte Jehovas salvede.’»+
17 Så sang David denne sørgesangen over Saul og hans sønn Jonatan+
18 og sa at Judas folk skulle lære den. Sørgesangen heter «Buen» og står nedskrevet i Jasjars bok:+
19 «Din pryd, Israel, ligger drept på dine høyder.+
De sterke krigerne har falt!
20 Fortell det ikke i Gat,+kunngjør det ikke på gatene i Ạsjkalon,så ikke filisternes døtre skal glede seg,så ikke de uomskårnes døtre skal juble.
21 Dere Gịlboa-fjell,+måtte det ikke falle dugg eller regn på dere,og måtte dere ikke ha marker som gir hellige bidrag.+
For der ble krigernes skjold tilflekket,Sauls skjold er ikke lenger smurt med olje.
22 Jonatans bue vendte ikke tilbake+uten fienders blod, uten krigeres fett.
Og Sauls sverd vendte aldri tilbake uten å ha seiret.+
23 Saul og Jonatan,+ elsket og avholdt* mens de levde,og i døden skiltes de ikke.+
Raskere enn ørner var de,+sterkere enn løver.+
24 Israels døtre, gråt over Saul,som kledde dere vakkert i skarlagen,som dekorerte klærne deres med gull.
25 Krigerne har falt i kamp!
Jonatan ligger drept på dine høyder!+
26 Jeg sørger over deg, min bror Jonatan,jeg var inderlig glad i deg.+
Din kjærlighet betydde mer for meg enn kvinners kjærlighet.+
27 Ja, krigerne har falt,og krigsvåpnene er ødelagt!»
