2. Samuelsbok 10:1–19

  • Seire over Ammon og Syria (1–19)

10  Senere døde ammonittenes konge,+ og hans sønn Hanun ble konge etter ham.+  Da sa David: «Jeg vil vise lojal kjærlighet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste meg lojal kjærlighet.» David sendte derfor tjenerne sine for å trøste ham i sorgen over faren. Men da tjenerne til David kom inn i ammonittenes land,  sa ammonittenes fyrster til sin herre Hanun: «Tror du det er for å hedre din far at David har sendt folk for å trøste deg? Er det ikke heller for å utforske byen og spionere i den og erobre den at David har sendt tjenerne sine til deg?»  Da tok Hanun tjenerne til David og barberte av dem halve skjegget+ og skar av klærne deres på midten, ved baken, og sendte dem bort.  Da David fikk vite om dette, sendte han straks noen for å møte dem, for mennene var blitt grundig ydmyket. Kongen sa til dem: «Bli i Jeriko+ til skjegget har vokst ut igjen. Så kan dere komme tilbake.»  Etter en tid skjønte ammonittene at de var blitt en stank for David. De sendte derfor bud og leide syrere fra Bet-Rehob+ og fra Soba,+ 20 000 fotsoldater, og de leide kongen i Maạka+ med 1000 mann, og 12 000 mann fra Isjtob.*+  Da David fikk høre det, sendte han Joab av sted med hele hæren, deriblant de sterkeste krigerne.+  Og ammonittene dro ut og stilte seg opp i kampformasjon foran byporten, mens syrerne fra Soba og fra Rehob, sammen med Isjtob og Maạka, sto for seg selv ute på marken.  Da Joab så at angrepene kom både forfra og bakfra, valgte han ut noen av Israels beste krigere og stilte dem opp i kampformasjon mot syrerne.+ 10  Han satte resten av mennene under sin bror Ạbisjais+ kommando* for at de skulle stille seg opp i kampformasjon mot ammonittene.+ 11  Så sa han: «Hvis syrerne blir for sterke for meg, må du komme og redde meg. Og hvis ammonittene blir for sterke for deg, skal jeg komme og redde deg. 12  Vi må være sterke og kjempe modig+ for vårt folk og for vår Guds byer, og så vil Jehova gjøre det som er godt i hans øyne.»+ 13  Deretter rykket Joab og mennene hans fram for å kjempe mot syrerne, og de flyktet for ham.+ 14  Ammonittene så at syrerne hadde flyktet. Da flyktet de for Ạbisjai og trakk seg inn i byen. Etter dette slaget mot ammonittene dro Joab tilbake til Jerusalem. 15  Da syrerne så at de var blitt beseiret av Israel, samlet de seg igjen.+ 16  Hadadẹser+ sendte bud etter de syrerne som var i området ved Elven,*+ og de kom til Helam, ledet av Sjobak, Hadadẹsers hærfører. 17  Da dette ble meldt David, samlet han straks hele Israels hær og gikk over Jordan og kom til Helam. Syrerne stilte seg så opp i kampformasjon for å møte David, og de kjempet mot ham.+ 18  Men syrerne flyktet for Israel. Og David drepte 700 vognstyrere og 40 000 ryttere blant syrerne, og han hogg ned Sjobak, hærføreren deres, som døde der.+ 19  Da alle kongene, Hadadẹsers tjenere, så at de var blitt beseiret av Israel, sluttet de straks fred med Israel og ble deres undersåtter.+ Og syrerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.

Fotnoter

El.: «av mennene fra Tob».
Bokst.: «hånd».
Dvs. Eufrat.