2. Samuelsbok 11:1–27

  • Davids synd med Batseba (1–13)

  • David får Uria drept (14–25)

  • David tar Batseba til kone (26, 27)

11  Ved begynnelsen av året,* på den tiden da kongene drar ut på felttog, sendte David av sted Joab, tjenerne sine og hele Israels hær for å føre ødeleggelse over ammonittene, og de beleiret Rabba.+ Men David ble igjen i Jerusalem.+  En kveld* sto David opp fra sengen og gikk omkring på slottstaket. Fra taket så han en kvinne som badet, og hun var svært vakker.  David sendte bud for å forhøre seg om kvinnen, og budbringeren meldte: «Det er Batsẹba,+ som er datter av Ẹliam+ og gift med hetitten Ụria.»+  David sendte da noen for å hente henne.+ Hun kom inn til ham, og han lå med henne.+ (Dette skjedde i forbindelse med at hun renset seg fra sin urenhet.)*+ Så gikk hun hjem igjen.  Kvinnen ble gravid, og hun sendte denne beskjeden til David: «Jeg er gravid.»  Da sendte David bud til Joab: «Send hetitten Ụria til meg.» Og Joab sendte Ụria til David.  Da Ụria kom til ham, spurte David ham hvordan Joab og hæren hadde det, og hvordan det gikk med krigen.  David sa så til Ụria: «Gå nå hjem og hvil deg.»* Da Ụria forlot kongens hus, ble det sendt en gave fra kongen* etter ham.  Men Ụria sov ved inngangen til kongens hus sammen med alle de andre av kongens tjenere. Han gikk ikke hjem. 10  Det ble da sagt til David: «Ụria har ikke gått hjem til sitt eget hus.» Da sa David til Ụria: «Har ikke du nettopp vært ute på reise? Hvorfor drar du ikke hjem?» 11  Ụria svarte David: «Både Arken+ og Israels og Judas hær bor i telt, og min herre Joab og hans menn ligger i leir ute på marken. Skulle jeg da gå hjem for å spise og drikke og ligge med min kone?+ Så sant du lever og er i live,* det gjør jeg ikke!» 12  Da sa David til Ụria: «Bli her i dag også, og i morgen skal jeg sende deg av gårde.» Ụria ble derfor i Jerusalem den dagen og dagen etter. 13  David sendte bud etter ham for at han skulle komme og spise og drikke sammen med ham, og han skjenket ham full. Men om kvelden gikk Ụria ut og la seg til å sove på sin seng hos kongens tjenere. Han gikk ikke hjem. 14  Neste morgen skrev David et brev til Joab og sendte det med Ụria. 15  I brevet skrev han: «Sett Ụria i forreste linje, der kampen er hardest. Trekk dere så tilbake fra ham, slik at han mister livet i kampen.»+ 16  Joab hadde holdt oppsyn med byen, og han plasserte Ụria der han visste at det var sterke krigere. 17  Da mennene i byen kom ut og kjempet mot Joab, falt noen av Davids tjenere, og hetitten Ụria var blant dem som ble drept.+ 18  Joab sendte nå rapport til David om alt som hadde skjedd i krigen. 19  Han ga budbringeren denne instruksen: «Når du har fortalt kongen om alt som har skjedd i krigen, 20  kan det være at kongen blir sint og sier til deg: ‘Hvorfor måtte dere gå så nær byen for å kjempe? Visste dere ikke at de ville skyte ned på dere fra muren? 21  Hvem var det som drepte Abimẹlek,+ Jerubbẹsjets*+ sønn? Var det ikke en kvinne som kastet en kvernstein på ham oppe fra muren i Tebes, slik at han døde? Hvorfor måtte dere gå så nær muren?’ Da skal du si: ‘Din tjener hetitten Ụria døde også.’» 22  Budbringeren dro av sted og fortalte David alt det som Joab hadde sendt ham for å si. 23  Budbringeren sa til David: «Fiendene fikk overtaket over oss, og de kom ut mot oss på marken. Men vi drev dem tilbake helt til byporten. 24  Og bueskytterne skjøt på tjenerne dine oppe fra muren, og noen av kongens tjenere døde. Din tjener hetitten Ụria døde også.»+ 25  Da sa David til budbringeren: «Si dette til Joab: ‘Ikke la dette gå inn på deg, for sverdet dreper både den ene og den andre. Du skal intensivere kampen mot byen og erobre den.’+ Og sett mot i ham.» 26  Da Ụrias kone fikk høre at mannen hennes var død, begynte hun å sørge over ham. 27  Så snart sørgetiden var over, sendte David bud etter henne og hentet henne hjem til seg. Hun ble hans kone+ og fødte ham en sønn. Men det som David hadde gjort, var ondt i Jehovas øyne.+

Fotnoter

Dvs. om våren.
El.: «Sent en ettermiddag».
Muligens urenhet på grunn av menstruasjon.
El.: «ble kongens porsjon sendt», dvs. det kongen som vert sendte til hedersgjesten.
Bokst.: «vask føttene dine».
El.: «og så sant din sjel lever».
Den samme som Jerubbaal, eller Gideon.