2. Samuelsbok 15:1–37
15 Etter alt dette skaffet Ạbsalom seg en vogn og hester og 50 mann som skulle løpe foran ham.+
2 Ạbsalom pleide å stå tidlig opp og stille seg ved veien til byporten.+ Når noen var på vei til kongen for å få dom i en rettssak,+ kalte Ạbsalom ham til seg og sa: «Hvor er du fra?» Vedkommende sa gjerne: «Din tjener er fra en av Israels stammer.»
3 Ạbsalom pleide da å si: «Det du ønsker å oppnå, er både rett og riktig, men det er ingen hos kongen som kan ta seg av saken din.»
4 Ạbsalom sa også: «Om bare jeg ble satt til dommer i landet! Da kunne alle som hadde en rettstvist eller en rettssak, komme til meg, og så skulle jeg sørge for at de ble behandlet rettferdig.»
5 Og når noen kom bort til Ạbsalom for å bøye seg for ham, rakte Ạbsalom ut hånden og tok tak i ham og kysset ham.+
6 Ạbsalom gjorde dette med alle israelitter som kom til kongen for å få en dom. På den måten stjal Ạbsalom israelittenes hjerte.+
7 Etter fire år* sa Ạbsalom til kongen: «La meg få dra til Hebron+ for å innfri det løftet jeg har gitt til Jehova.
8 For jeg, din tjener, ga dette høytidelige løftet+ da jeg bodde i Gesjur+ i Syria: ‘Hvis Jehova fører meg tilbake til Jerusalem, skal jeg ofre til* Jehova.’»
9 Da sa kongen til ham: «Dra i fred.» Dermed dro han av sted til Hebron.
10 Ạbsalom sendte nå spioner ut til alle Israels stammer og sa til dem: «Så snart dere hører lyden av hornet, skal dere kunngjøre: ‘Ạbsalom er blitt konge i Hebron!’»+
11 To hundre mann fra Jerusalem hadde fulgt Ạbsalom. De var blitt bedt om å bli med og hadde dratt av sted i god tro, uten å vite hva som egentlig foregikk.
12 Da Ạbsalom bar fram ofrene, sendte han dessuten bud etter Akitọfel+ fra Gilo,+ Davids rådgiver,+ som var i hjembyen sin. Sammensvergelsen ble stadig sterkere, og det var flere og flere som støttet Ạbsalom.+
13 Etter en tid kom det en til David og fortalte om dette. Han sa: «Israelittenes hjerte har vendt seg til Ạbsalom.»
14 Straks sa David til alle de tjenerne han hadde hos seg i Jerusalem: «Kom, vi må flykte!+ For ingen av oss kan slippe unna Ạbsalom. Skynd dere, for ellers vil han raskt innhente oss og føre ulykke over oss og drepe alle i byen med sverdet!»+
15 Kongens tjenere svarte: «Dine tjenere vil gjøre alt det vår herre kongen måtte bestemme.»+
16 Så dro kongen ut sammen med hele sin husstand, men han lot ti medhustruer+ være igjen for å ta hånd om slottet.
17 Kongen og alle som var med ham, dro altså av sted, men de stanset ved Bet-Merhak.
18 Alle tjenerne som dro sammen med ham,* og alle keretittene og peletittene+ og også alle gittittene,+ 600 mann som hadde fulgt ham fra Gat,+ gikk forbi mens kongen inspiserte dem.*
19 Da sa kongen til Ittai+ fra Gat: «Hvorfor skulle også du bli med oss? Dra tilbake og bli hos den nye kongen. For du er en utlending og har vært nødt til å forlate hjemstedet ditt.
20 Du kom jo i går, så hvordan kan jeg i dag kreve at du skal bli med meg og flakke omkring sammen med oss? Dra tilbake og ta mennene dine med deg. Måtte Jehova vise deg lojal kjærlighet og trofasthet!»+
21 Men Ittai svarte kongen: «Så sant Jehova lever, og så sant min herre kongen lever: Uansett hvor min herre kongen er, der vil din tjener være, enten det betyr død eller liv!»+
22 Da sa David til Ittai:+ «Kom og gå over.» Så gikk Ittai fra Gat over dalen, sammen med alle mennene sine og familiene deres.
23 Alle i landet gråt høyt mens alle disse folkene gikk over, og kongen sto ved Kedron-dalen.+ Alle som var med David, gikk over til den veien som fører til ødemarken.
24 Sadok+ var også der, og sammen med ham var alle levittene,+ som bar den sanne Guds paktsark.+ De satte så ned den sanne Guds ark. Abjạtar+ kom opp mens alt folket var på vei over fra byen.
25 Men kongen sa til Sadok: «Før den sanne Guds ark tilbake til byen.+ Hvis Jehova ser på meg med velvilje, vil han føre meg tilbake og la meg se den og stedet der den står.+
26 Men hvis han ikke er fornøyd med meg, så la ham gjøre med meg det han synes er best.»
27 Kongen sa så til presten Sadok: «Er ikke du seer?+ Dra tilbake til byen i fred, du og Abjạtar, og ta med dere Akimạas, din sønn, og Jonatan,+ Abjạtars sønn.
28 Jeg holder meg ved vadestedene i ødemarken til dere sender meg opplysninger om situasjonen.»+
29 Sadok og Abjạtar førte da den sanne Guds ark tilbake til Jerusalem, og de ble der.
30 David gikk gråtende oppover Oljeberget.*+ Han hadde dekket til hodet og gikk barføtt. Alle som var med ham, dekket også til hodet og gikk gråtende oppover.
31 Det ble så meldt David: «Akitọfel er blant dem som har slått seg sammen med Ạbsalom.»+ Da sa David: «Jehova,+ la Akitọfels råd bli sett på som tåpelige!»+
32 Da David kom til toppen, der man pleide å bøye seg ned for Gud, var arkitten+ Husjai+ der for å møte ham. Han hadde flerret kjortelen sin og strødd jord på hodet.
33 David sa til ham: «Hvis du drar sammen med meg, blir du en byrde for meg.
34 Men hvis du drar tilbake til byen og sier til Ạbsalom: ‘Jeg er din tjener, konge. Før var jeg din fars tjener, men nå er jeg din tjener’,+ da kan du hjelpe meg og forhindre at Akitọfels råd blir fulgt.+
35 Er ikke prestene Sadok og Abjạtar der sammen med deg? Du må fortelle dem alt det du hører fra kongens hus.+
36 De har de to sønnene sine hos seg der, Sadoks sønn Akimạas+ og Abjạtars sønn Jonatan.+ Gjennom dem skal dere sende bud til meg om alt dere får høre.»
37 Da gikk Husjai, Davids venn,*+ inn i Jerusalem, og på samme tid kom Ạbsalom til byen.
