2. Samuelsbok 17:1–29
17 Akitọfel sa så til Ạbsalom: «La meg få velge ut 12 000 mann og sette etter David i natt.
2 Jeg skal overfalle ham mens han er utmattet og svak,*+ og sørge for at han får panikk. Alle som er med ham, kommer til å flykte, og det er bare kongen jeg skal drepe.+
3 Så skal jeg føre alt folket tilbake til deg. Om alle kommer tilbake, avhenger av hva som skjer med den mannen du er ute etter. Deretter vil hele folket få fred.»
4 Dette syntes både Ạbsalom og alle Israels eldste var et godt forslag.
5 Men Ạbsalom sa: «Tilkall arkitten Husjai+ også, så vi kan høre hva han har å si.»
6 Da kom Husjai inn til Ạbsalom. Ạbsalom sa til ham: «Dette er det rådet Akitọfel ga. Skal vi gjøre som han foreslår? Hvis ikke, må du si hva vi skal gjøre.»
7 Husjai svarte Ạbsalom: «Det er ikke et godt råd Akitọfel har gitt denne gangen.»+
8 Husjai sa videre: «Du vet godt at din far og mennene hans er sterke,+ og nå er de desperate,* som en hunnbjørn som har mistet ungene sine.+ Dessuten er din far en kriger,+ og han kommer ikke til å tilbringe natten sammen med folket.
9 Akkurat nå gjemmer han seg i en av hulene* eller på et annet sted.+ Og hvis han angriper først, kommer de som får høre om det, til å si: ‘De som følger Ạbsalom, er blitt beseiret!’
10 Selv en tapper mann med et hjerte som en løve+ vil miste motet. For hele Israel vet at din far er en sterk kriger,+ og at de mennene som er med ham, er modige.
11 Dette er mitt råd: La hele Israel, fra Dan til Beer-Sjeba,+ samle seg om deg, like mange som sandkornene ved havet.+ Og du skal selv lede dem ut i kampen.
12 Vi skal angripe ham der han gjemmer seg, og komme over ham som duggen som faller på bakken. Ikke én av dem skal få overleve, verken han eller noen av de mennene som er med ham.
13 Hvis han trekker seg tilbake til en by, skal hele Israel ta med seg reip til den byen, og så skal vi slepe den ned i dalen, til det ikke er en eneste stein igjen.»
14 Da sa Ạbsalom og de andre av Israels menn: «Rådet fra arkitten Husjai er bedre enn rådet fra Akitọfel.»+ Jehova hadde nemlig bestemt* at det gode rådet fra Akitọfel+ ikke skulle bli fulgt, slik at Jehova kunne føre ulykke over Ạbsalom.+
15 Senere fortalte Husjai prestene Sadok og Abjạtar+ hvilket råd Akitọfel hadde gitt Ạbsalom og Israels eldste, og hvilket råd han selv hadde gitt.
16 Han sa: «Skynd dere nå og send bud til David og advar ham: ‘Ikke overnatt ved vadestedene* i ødemarken i natt, men gå over Jordan med det samme, for ellers vil kongen og alle som er med ham, bli utslettet.’»*+
17 Jonatan+ og Akimạas+ holdt seg ved En-Rogel,+ for de turte ikke å vise seg i byen. En tjenestejente gikk dit og underrettet dem, og de skulle så dra for å informere kong David.
18 Men en ung mann så dem og fortalte det til Ạbsalom. De to skyndte seg da av sted og kom til huset til en mann i Bạhurim+ som hadde en brønn på gårdsplassen sin. De krøp ned i den,
19 og mannens kone la et klede over brønnåpningen og dekket det med gryn. Det var ingen som visste om det.
20 Ạbsaloms tjenere kom hjem til kvinnen og spurte: «Hvor er Akimạas og Jonatan?» Hun svarte: «De gikk forbi her på vei mot elven.»+ Så lette mennene etter dem, men de fant dem ikke. De dro derfor tilbake til Jerusalem.
21 Etter at mennene hadde gått, kom de to opp av brønnen. De dro og underrettet kong David og sa: «Bryt opp og gå over elven med en gang!» Så fortalte de hvilket råd Akitọfel hadde gitt mot ham.+
22 David og alle som var med ham, brøt straks opp og gikk over Jordan. Da det begynte å bli lyst, hadde alle kommet seg over elven.
23 Da Akitọfel så at rådet hans ikke var blitt fulgt, salte han et esel og dro hjem til sin egen by.+ Etter å ha gitt instrukser til husstanden+ sin hengte han seg.+ Slik døde han. Og han ble gravlagt i sine forfedres grav.
24 I mellomtiden dro David til Mahanạjim,+ og Ạbsalom gikk over Jordan sammen med alle Israels menn.
25 Ạbsalom satte Amạsa+ over hæren i stedet for Joab.+ Amạsa var sønn av israelitten Jitra og av Ạbigajil,+ Nahasjs datter, søster til Serụja, Joabs mor.
26 Israel og Ạbsalom slo leir i Gịlead-landet.+
27 Så snart David kom til Mahanạjim, kom Sjobi, sønn av Nahasj fra ammonittbyen Rabba,+ og Makir,+ sønn av Ạmmiel fra Lo-Debar, og Barsịllai+ fra Rọgelim i Gịlead.
28 De hadde med seg senger, skåler, leirkar, hvete, bygg, mel, ristet korn, hestebønner, linser, tørket korn,
29 honning, smør, sauer og ost.* De kom ut med alt dette til David og folkene hans så de kunne spise,+ for de sa: «De er sultne og slitne og tørste i ødemarken.»+
