2. Samuelsbok 24:1–25
24 Jehovas vrede flammet igjen opp mot Israel+ en gang noen egget David* mot dem og sa: «Gå og tell folket+ i Israel og Juda.»+
2 Kongen sa derfor til hærføreren Joab,+ som var hos ham: «Dra rundt til alle stammene i Israel, fra Dan til Beer-Sjeba,+ og registrer folket,* så jeg får vite hvor mange de er.»
3 Men Joab sa til kongen: «Måtte Jehova din Gud gjøre folket 100 ganger større enn nå, og måtte min herre kongens øyne se det. Men hvorfor ønsker min herre kongen å gjøre noe slikt?»
4 Men kongen sto fast på det han hadde sagt, og ga ikke etter for Joab og hærførerne. Joab og hærførerne dro da ut fra kongen for å registrere folket i Israel.+
5 De gikk over Jordan og slo leir ved Ạroer,+ sør* for byen som ligger midt i dalen. De gikk mot gadittenes område og til Jaser.+
6 Deretter gikk de til Gịlead+ og Tahtim-Hodsji-landet og fortsatte til Dan-Jaan og bøyde av mot Sidon.+
7 Så gikk de til festningsbyen Tyrus+ og alle hevittenes+ og kanaaneernes byer, og til slutt kom de til Beer-Sjeba,+ som ligger i Negev+ i Juda.
8 Slik dro de rundt i hele landet, og de kom tilbake til Jerusalem etter ni måneder og 20 dager.
9 Joab oppga nå til kongen tallet etter registreringen. Israel hadde 800 000 krigere bevæpnet med sverd, og Juda hadde 500 000.+
10 Men etter at David hadde telt folket, ble hjertet hans fylt av anger,*+ og han sa til Jehova: «Jeg har syndet+ grovt ved det jeg har gjort. Jehova, jeg ber deg, tilgi nå din tjeners synd,+ for jeg har virkelig handlet uklokt.»+
11 Da David sto opp om morgenen, kom Jehovas ord til profeten Gad,+ Davids syn-seer:
12 «Gå til David og si: ‘Dette er hva Jehova sier: «Jeg gir deg tre valg. Det du velger, skal jeg føre over deg.»’»+
13 Gad gikk så inn til David og sa til ham: «Skal det komme sju år med matmangel i landet ditt?+ Eller skal du være på flukt fra motstanderne dine i tre måneder mens de forfølger deg?+ Eller skal det komme tre dager med pest i landet ditt?+ Tenk nå nøye over hva jeg skal svare Ham som har sendt meg.»
14 David sa til Gad: «Dette gjør meg dypt fortvilet. La oss falle i Jehovas hånd,+ for hans barmhjertighet er stor.+ Men ikke la meg falle i menneskers hånd.»+
15 Da sendte Jehova en pest+ over Israel. Den varte fra morgenen til den tiden som var fastsatt, og 70 000 av folket døde,+ fra Dan til Beer-Sjeba.+
16 Da engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å slå byens innbyggere, følte Jehova sorg* over ulykken.+ Han sa til engelen som førte ødeleggelse over folket: «Det er nok! Trekk hånden tilbake.» Jehovas engel var like ved treskeplassen til jebusitten+ Arạvna.+
17 Da David så engelen som slo folket, sa han til Jehova: «Det er jeg som har syndet, og det er jeg som har gjort noe galt. Men disse små sauene+ – hva har de gjort? La din hånd ramme meg og min fars hus.»+
18 Samme dag kom Gad inn til David og sa til ham: «Gå opp og reis et alter for Jehova på treskeplassen til jebusitten Arạvna.»+
19 David gikk da opp dit, slik Jehova hadde befalt gjennom Gad.
20 Da Arạvna så nedover og fikk se at kongen og tjenerne hans kom imot ham, gikk Arạvna straks ut og bøyde seg ned for kongen med ansiktet mot jorden.
21 Arạvna spurte: «Hvorfor har min herre kongen kommet hit til sin tjener?» David svarte: «For å kjøpe treskeplassen av deg, så jeg kan bygge et alter for Jehova, slik at plagen som har rammet folket, kan stanse.»+
22 Men Arạvna sa til David: «Bare ta den, min herre konge, og ofre det du måtte ønske.* Her er kveg til brennofferet, og her er treskesleden og åket fra kveget, som du kan bruke til ved.
23 Alt dette, konge, gir Arạvna til kongen.» Arạvna sa videre til kongen: «Måtte Jehova din Gud velsigne deg.»
24 Men kongen sa til Arạvna: «Nei, jeg skal kjøpe det av deg for en pris. Jeg vil ikke ofre brennofre som ikke koster meg noe, til Jehova min Gud.» Så kjøpte David treskeplassen og kveget for 50 sekel* sølv.+
25 Og David bygde et alter+ der for Jehova og ofret brennofre og fellesskapsofre. Jehova hørte da bønnene for landet,+ og plagen som hadde rammet Israel, stanset.
