2. Samuelsbok 3:1–39
3 Krigen mellom Sauls hus og Davids hus ble langvarig. David ble sterkere og sterkere,+ mens Sauls hus ble svakere og svakere.+
2 David fikk sønner mens han var i Hebron.+ Hans førstefødte var Amnon,+ som han fikk med Akịnoam+ fra Jịsreel.
3 Den andre var Kilab, som han fikk med Ạbigajil,+ enken etter Nabal fra Karmel. Den tredje var Ạbsalom,+ sønn av Maạka, som var datter av Talmai,+ kongen i Gesjur.
4 Den fjerde var Adọnja,+ sønn av Haggit, og den femte var Sjefạtja, sønn av Ạbital.
5 Den sjette var Jịtream, som David fikk med sin kone Egla. Disse sønnene fikk David i Hebron.
6 Mens krigen mellom Sauls hus og Davids hus pågikk, styrket Abner+ sin stilling i Sauls hus.
7 Saul hadde hatt en medhustru som het Rispa,+ datter av Aja. Ịsjbosjet+ sa til Abner: «Hvorfor lå du med min fars medhustru?»+
8 Abner ble rasende over Ịsjbosjets ord og sa: «Er jeg et hundehode fra Juda? Helt fram til i dag har jeg vist lojal kjærlighet mot din far Sauls hus og mot hans brødre og hans venner, og jeg har ikke overgitt deg til David. Likevel krever du meg i dag til regnskap for en feil i forbindelse med en kvinne.
9 Måtte Gud straffe meg både nå og senere hvis jeg ikke gjør mot David det Jehova sverget overfor ham,+
10 nemlig å ta kongemakten fra Sauls hus og reise Davids trone over Israel og over Juda, fra Dan til Beer-Sjeba.»+
11 Ịsjbosjet klarte ikke å svare Abner med et eneste ord, så redd var han for ham.+
12 Abner sendte straks budbringere til David og sa: «Hvem er det landet tilhører?» Han tilføyde: «Inngå en pakt med meg, så skal jeg gjøre alt jeg kan* for å få hele Israel over på din side.»+
13 David svarte: «Godt! Jeg skal inngå en pakt med deg. Det eneste jeg ber deg om, er at du ikke prøver å tre fram for meg uten å ha med deg Mikal,+ Sauls datter, når du kommer.»
14 Så sendte David budbringere til Ịsjbosjet,+ Sauls sønn, og sa: «Gi meg min kone Mikal, som jeg ble forlovet med for 100 forhuder av filisterne.»+
15 Da sendte Ịsjbosjet bud for å ta henne fra mannen hennes, Pạltiel,+ sønn av Lajisj.
16 Men mannen hennes gikk med henne, og han fulgte gråtende etter henne helt til Bạhurim.+ Der sa Abner til ham: «Dra tilbake!» Da dro han tilbake.
17 I mellomtiden sendte Abner bud til Israels eldste og sa: «I lengre tid ønsket dere å få David til konge over dere.
18 Gå nå til handling, for Jehova har sagt til David: ‘Ved min tjener Davids hånd+ skal jeg redde mitt folk Israel fra filisterne og fra alle de andre fiendene deres.’»
19 Så snakket Abner med benjaminittene.+ Han dro også til Hebron for å snakke med David og selv fortelle ham hva Israel og hele Benjamins hus var blitt enige om.
20 Da Abner kom til David i Hebron sammen med 20 mann, ordnet David en fest for Abner og for de mennene som var med ham.
21 Abner sa så til David: «La meg dra og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan inngå en pakt med deg. Og du skal bli konge over alt det du* ønsker.» Da sendte David Abner av sted, og han dro i fred.
22 Akkurat da kom Davids tjenere og Joab tilbake fra et plyndringstokt, og de hadde med seg mye bytte. Abner var ikke lenger hos David i Hebron, for David hadde sendt ham av sted i fred.
23 Da Joab+ og hele hæren kom, sa noen til Joab: «Abner,+ Ners sønn,+ kom til kongen, og han sendte ham av sted, og han dro sin vei i fred.»
24 Joab gikk da inn til kongen og sa: «Hva har du gjort? Abner kom til deg, og så sendte du ham av sted og lot ham slippe unna!
25 Du kjenner vel Abner, Ners sønn? Han kom hit for å lure deg og for å få vite alt om hvor du går, og hva du gjør.»
26 Så gikk Joab ut fra David og sendte budbringere etter Abner, og de tok ham med tilbake fra Sira-cisternen. Men David visste ikke noe om dette.
27 Da Abner kom tilbake til Hebron,+ tok Joab ham til side inne i byporten for å snakke med ham alene. Men der stakk han ham i magen, så han døde.+ Dette gjorde han fordi Abner hadde drept hans bror Ạsael.*+
28 Da David senere fikk høre om det, sa han: «Jeg og mitt kongedømme er for alltid uten blodskyld+ framfor Jehova når det gjelder Abner, Ners sønn.
29 Måtte dette slå tilbake på Joab+ og på hele hans fars hus. Måtte Joabs hus aldri være uten en mann som lider av utflod,+ eller som er spedalsk,+ eller som spinner garn,* eller som faller for sverdet, eller som mangler mat!»+
30 Joab og hans bror Ạbisjai+ drepte Abner+ fordi han hadde slått deres bror Ạsael i hjel i slaget+ ved Gịbeon.
31 David sa så til Joab og alle som var hos ham: «Flerr klærne, ta på dere sekkelerret og hold klage over Abner.» Kong David selv gikk bak likbåren.
32 De gravla Abner i Hebron. Kongen gråt høyt ved Abners grav, og hele folket begynte også å gråte.
33 Kongen sang denne sørgesangen over Abner:
«Skulle Abner dø slik et ufornuftig menneske dør?
34 Dine hender var ikke bundet,og dine føtter var ikke i lenker.*
Du døde som en som blir drept av forbrytere.»*+
Da gråt hele folket over ham igjen.
35 Senere kom de alle for å få David til å spise* mens det ennå var dag, men David sverget: «Måtte Gud straffe meg både nå og senere hvis jeg smaker brød eller noe som helst annet før solen går ned!»+
36 Alle merket seg dette, og de syntes godt om det. I likhet med alt annet som kongen gjorde, var dette noe folket likte.
37 Alt folket og hele Israel forsto den dagen at det ikke var kongen som sto bak drapet på Abner, Ners sønn.+
38 Kongen sa så til tjenerne sine: «Vet dere ikke at en fyrste og en stor mann har falt i Israel i dag?+
39 Jeg er i dag svak, selv om jeg er salvet til konge,+ og disse mennene, Serụjas sønner,+ er for brutale for meg.+ Måtte Jehova gjengjelde den som gjør ondt, etter hans egen ondskap.»+
