2. Samuelsbok 4:1–12

  • Isjbosjet myrdet (1–8)

  • David får morderne henrettet (9–12)

4  Da Sauls sønn Ịsjbosjet+ hørte at Abner hadde dødd i Hebron,+ mistet han motet,* og alle israelittene ble grepet av uro.  Sauls sønn hadde to menn som ledet plyndringsflokkene hans. Den ene het Baạnah og den andre Rekab. De var sønner av Rimmon fra Beẹrot og hørte til Benjamins stamme. (For Beẹrot+ ble også regnet som en del av Benjamin.  Folket i Beẹrot flyktet til Gịttajim,+ og der er de fastboende utlendinger den dag i dag.)  Sauls sønn Jonatan+ hadde en sønn som hadde en skade i føttene.+ Han var fem år gammel da meldingen om Saul og Jonatan kom fra Jịsreel.+ Barnepiken hans løftet ham opp og flyktet, men mens hun flyktet i panikk, falt han ned og fikk en skade. Han het Mefibọsjet.+  Rekab og Baạnah, sønnene til Rimmon fra Beẹrot, gikk hjem til Ịsjbosjet på den varmeste tiden av dagen, mens han lå og hvilte middag.  De kom seg inn i huset ved å late som om de skulle hente hvete, og så stakk de ham i magen. Etterpå kom Rekab og hans bror Baạnah+ seg unna.  Da de hadde kommet inn i huset, lå Ịsjbosjet altså på sengen i soverommet sitt. Etter at de hadde stukket ham i hjel, hogg de hodet av ham. Deretter tok de hodet med seg og gikk hele natten på veien til Ạraba.  De kom med Ịsjbosjets hode+ til David i Hebron og sa til kongen: «Her er hodet av Ịsjbosjet, sønn av din fiende Saul,+ som ville ta livet av deg.+ I dag gir Jehova vår herre kongen hevn over Saul og etterkommerne hans.»  Men David svarte Rekab og hans bror Baạnah, sønnene til Rimmon fra Beẹrot: «Så sant Jehova lever, han som har reddet meg* ut av alle vanskeligheter:+ 10  Da det var en som fortalte meg at Saul var død,+ og han trodde at han kom med en god nyhet, grep jeg ham og drepte ham+ i Siklag. Det var belønningen jeg ga ham for den nyheten! 11  Hva nå, når onde menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus mens han lå på sengen? Skulle jeg ikke kreve hans blod av deres hender+ og fjerne dere fra jorden?» 12  David ga så de unge mennene ordre om å drepe dem.+ De hogg hendene og føttene av dem og hengte dem opp+ ved dammen i Hebron. Men de tok hodet til Ịsjbosjet og gravla det i Abners grav i Hebron.

Fotnoter

Bokst.: «ble hans hender kraftløse».
El.: «løskjøpt min sjel».