3. Johannes 1:1–14
1 Fra den eldste* til Gaius, min kjære bror, som jeg virkelig elsker.
2 Min kjære bror, jeg ber om at du på alle måter må fortsette å ha det godt og være frisk, at du må ha det like godt som du har det nå.
3 For jeg ble svært glad da det kom noen brødre og fortalte at du holder fast ved sannheten, ja, det er godt å vite at du fortsetter å gå på sannhetens vei.+
4 Jeg har ingen større glede* enn dette: at jeg får høre at mine barn fortsetter å gå på sannhetens vei.+
5 Min kjære bror, du viser din trofasthet i alt du gjør for brødrene, selv om du ikke kjenner dem.+
6 De har fortalt menigheten om din kjærlighet. Vær så snill å hjelpe dem når de drar videre, på en måte som vil glede Gud.+
7 Det var jo for hans navns skyld de dro ut, uten å ta imot noe+ av folk fra nasjonene.
8 Vi er derfor forpliktet til å være gjestfrie mot slike,+ så vi kan bli medarbeidere i sannheten.+
9 Jeg skrev noe til menigheten, men Diọtrefes, som gjerne vil være den fremste blant dem,+ tar ikke imot noe fra oss med respekt.+
10 Hvis jeg kommer, vil jeg derfor rette oppmerksomheten mot det han gjør, nemlig å spre ondsinnet snakk om oss.*+ Og han nøyer seg ikke med det – han nekter å ta imot brødrene+ med respekt, og når andre ønsker å gjøre det, prøver han å hindre dem og å kaste dem ut av menigheten.
11 Min kjære bror, etterlign ikke det som er ondt, men etterlign det som er godt.+ Den som gjør det gode, lar seg lede av Gud.+ Den som gjør det onde, har ikke sett Gud.+
12 Alle har bare godt å si om Demẹtrius, og sannheten selv bekrefter den gode omtalen. Ja, også vi vitner om ham, og du vet at det vi sier, er sant.
13 Jeg har mye å si deg, men jeg vil ikke fortsette å skrive til deg med penn og blekk.
14 For jeg håper å se deg snart, og da skal vi snakke sammen ansikt til ansikt.
Måtte du ha fred.
Vennene sender deg sine hilsener. Hils til vennene, hver enkelt av dem ved navn.
