3. Mosebok 21:1–24

  • Prestene skal være hellige og rene (1–9)

  • Øverstepresten må ikke gjøre seg uren (10–15)

  • Prestene kan ikke ha noen fysiske feil (16–24)

21  Jehova sa videre til Moses: «Tal til prestene, Arons sønner, og si til dem: ‘Ingen prest må gjøre seg uren ved en død person* blant sitt folk.+  Men han kan gjøre det hvis det er en nær slektning: hans mor, hans far, hans sønn, hans datter, hans bror  eller hans søster, hvis hun sto ham nær, var jomfru og ikke var gift.  Han må ikke gjøre seg uren og vanhellige seg hvis den døde er en kvinne som tilhører en ektemann blant hans folk.  Prestene skal ikke gjøre hodet skallet,+ barbere av skjegget på sidene eller rispe seg opp på kroppen.+  De skal være hellige for sin Gud,+ og de skal ikke vanhellige sin Guds navn,+ for de bærer fram Jehovas ildofre, sin Guds brød.* De må være hellige.+  De skal ikke gifte seg med en prostituert,+ med en kvinne som er blitt gjort uren, eller med en kvinne som er skilt fra mannen sin,+ for presten er hellig for sin Gud.  Du skal betrakte ham som hellig,+ for han er en som bærer fram din Guds brød. Han skal være hellig for deg, for jeg, Jehova, som helliger dere, er hellig.+  Hvis en prestedatter vanhelliger seg ved å drive prostitusjon, vanhelliger hun sin far. Hun skal straffes med døden og brennes opp.+ 10  Den som er øversteprest blant sine brødre, den som har fått salvingsoljen helt på hodet+ og er blitt innsatt* til å bære presteklærne,+ må ikke la håret være ustelt eller flerre klærne sine.+ 11  Han skal ikke gå inn til en død person.*+ Ikke engang for sin far eller sin mor kan han gjøre seg uren. 12  Han skal ikke gå ut av helligdommen og ikke vanhellige sin Guds helligdom,+ for innvielsestegnet, hans Guds salvingsolje,+ er på ham. Jeg er Jehova. 13  Han må gifte seg med en kvinne som er jomfru.+ 14  Han kan ikke gifte seg med en enke, en fraskilt kvinne, en kvinne som er blitt gjort uren, eller en prostituert. Men han skal ta en jomfru av sitt folk til kone. 15  Han skal ikke vanhellige sine etterkommere blant sitt folk,+ for jeg er Jehova, som helliger ham.’» 16  Jehova sa videre til Moses: 17  «Si til Aron: ‘I generasjon etter generasjon kan ingen av dine etterkommere bære fram sin Guds brød hvis han har en feil på kroppen. 18  En mann får ikke bære det fram hvis han har en fysisk feil. Det gjelder en som er blind eller halt eller har et vansiret ansikt* eller en kroppsdel som er for lang, 19  en som har en brukket fot eller en brukket hånd, 20  en som er pukkelrygget eller kortvokst,* og en som har en feil på øynene eller har eksem eller ringorm eller ødelagte testikler.+ 21  Ingen av presten Arons etterkommere som har en fysisk feil, kan komme og bære fram ildofre til Jehova. Fordi han har en fysisk feil, får han ikke lov til å bære fram sin Guds brød. 22  Han kan spise sin Guds brød, både av det høyhellige+ og av det hellige.+ 23  Men på grunn av sin fysiske feil må han ikke gå bort til forhenget+ eller nærme seg alteret.+ Han må ikke vanhellige min helligdom,+ for jeg er Jehova, som helliger dem.’»+ 24  Moses sa dette til Aron og sønnene hans og alle israelittene.

Fotnoter

El.: «en sjel».
El.: «mat». Sikter til offergaver.
Bokst.: «har fått sin hånd fylt».
El.: «død sjel». Det hebraiske ordet nẹfesj står her sammen med et hebraisk ord som betyr «død».
Bokst.: «en spaltet nese».
El. muligens: «avmagret».