3. Mosebok 22:1–33
22 Jehova sa videre til Moses:
2 «Si til Aron og sønnene hans at de må være nøye med hvordan de behandler* de hellige offergavene som israelittene helliger til meg, så de ikke vanhelliger mitt hellige navn.+ Jeg er Jehova.
3 Si til dem: ‘I generasjon etter generasjon skal det være slik at hvis en av etterkommerne deres er uren, men likevel nærmer seg de hellige offergavene som israelittene helliger til Jehova, da skal den personen utryddes framfor meg.+ Jeg er Jehova.
4 Ingen av Arons etterkommere som er spedalsk+ eller har utflod,+ kan spise av de hellige offergavene før han blir ren.+ Det kan heller ikke den som rører ved en som er blitt uren av å ta på en død person,+ eller en mann som har hatt en sæduttømming,+
5 eller en mann som rører ved et urent smådyr,+ eller som rører ved et menneske som er urent av en hvilken som helst grunn, og som kan gjøre ham uren.+
6 Den som rører ved noe av dette, er uren helt til kvelden og kan ikke spise av de hellige offergavene, men skal bade kroppen i vann.+
7 Når solen har gått ned, er han ren. Deretter kan han spise av de hellige offergavene, for det er maten hans.+
8 Han må ikke spise noe selvdødt dyr eller noe som er revet i hjel av ville dyr, og bli uren ved det.+ Jeg er Jehova.
9 De skal oppfylle sin forpliktelse overfor meg, så de ikke pådrar seg synd fordi de ikke oppfyller den, og må dø fordi de vanhelliger hellige offergaver. Jeg er Jehova, som helliger dem.
10 Ingen utenforstående* kan spise noe hellig.+ Ingen utlending som er gjest hos en prest, og ingen leiearbeider kan spise noe hellig.
11 Men hvis en prest kjøper en person for sine egne penger, kan den personen spise av det. Slaver som er født i hans hus, kan også spise av maten hans.+
12 Hvis en prestedatter gifter seg med en som ikke er prest,* kan hun ikke spise av de hellige offergavene som er gitt som bidrag.
13 Men hvis en prestedatter blir enke eller blir skilt og ikke har barn og hun flytter tilbake til sin fars hus og bor der som i sin ungdom, kan hun spise av farens mat.+ Men ingen utenforstående* kan spise av den.
14 Hvis en mann spiser noe hellig ved en feiltagelse, skal han legge til en femtedel av verdien og gi det til presten som en hellig offergave.+
15 Prestene skal ikke vanhellige de hellige offergavene som israelittene gir som bidrag til Jehova,+
16 og føre skyld og straff over israelittene ved å la dem spise de hellige offergavene. For jeg er Jehova, som helliger dem.’»
17 Jehova sa videre til Moses:
18 «Tal til Aron og sønnene hans og alle israelittene og si til dem: ‘Når en israelitt eller en fastboende utlending i Israel bærer fram et brennoffer+ til Jehova for å oppfylle sine løfter eller for å gi en frivillig offergave,+
19 må det være et feilfritt hanndyr+ av storfeet, av de unge sauene eller av geitene for at det skal bli godkjent.
20 Dere må ikke komme med et dyr som har en feil,+ for da vil dere ikke bli godkjent.
21 Hvis noen bærer fram et fellesskapsoffer+ til Jehova for å innfri et løfte eller for å gi en frivillig offergave, må det være et feilfritt dyr av storfeet eller småfeet for at det skal bli godkjent. Det må ikke ha noen som helst feil.
22 Ingen av de dyrene dere ofrer, må være blinde eller ha et brudd, en flenge eller en vorte eller ha skabb eller ringorm. Dere må ikke føre fram noen slike dyr for Jehova eller ofre dem på alteret for Jehova.
23 Du kan komme med en okse eller en sau med en kroppsdel som er for lang eller for kort, som en frivillig offergave, men den vil ikke bli godkjent som et løfteoffer.
24 Et dyr som har fått testiklene ødelagt, knust, revet av eller skåret av, må dere ikke føre fram for Jehova. Dere må ikke ofre slike dyr i landet deres.
25 Og dere må ikke bære fram noen slike dyr fra en utlendings hånd som deres Guds brød,* for dyrene er skadet, og det er feil på dem. De vil ikke bli godkjent.’»
26 Jehova sa videre til Moses:
27 «Når det blir født en kalv, et lam eller en geitekilling, skal ungen være hos moren i sju dager,+ men fra den åttende dagen av vil den bli godkjent som en offergave, et ildoffer til Jehova.
28 Dere må ikke slakte et dyr av storfeet eller småfeet på samme dag som ungen.+
29 Hvis dere ofrer et takkoffer til Jehova,+ skal dere ofre det slik at dere kan bli godkjent.
30 Det skal spises samme dag. Dere må ikke la noe av det bli igjen til neste morgen.+ Jeg er Jehova.
31 Dere skal holde mine bud og følge dem.+ Jeg er Jehova.
32 Dere må ikke vanhellige mitt hellige navn.+ Jeg skal holdes hellig blant israelittene.+ Jeg er Jehova, som helliger dere,+
33 den som førte dere ut av Egypt for å vise at jeg er deres Gud.+ Jeg er Jehova.»
