3. Mosebok 25:1–55
25 Jehova sa til Moses på Sinai-fjellet:
2 «Tal til israelittene og si til dem: ‘Når dere kommer inn i det landet som jeg gir dere,+ skal landet holde sabbat for Jehova.+
3 I seks år kan du så åkeren din og beskjære vinrankene dine, og du skal høste inn landets avling.+
4 Men i det sjuende året skal det være en sabbat med fullstendig hvile for landet, en sabbat for Jehova. Du skal ikke så åkeren din eller beskjære vinrankene dine.
5 Du skal ikke høste det som har vokst opp av seg selv fra korn som ble igjen etter forrige innhøstning, og du skal ikke samle inn druene på de ubeskårne vinrankene. Det skal være et år med fullstendig hvile for landet.
6 Men du kan spise det som vokser i landet i løpet av sabbatsåret. Både du og slavene og slavekvinnene dine, leiearbeiderne dine og innvandrerne som bor hos deg, kan spise det,
7 og det kan også husdyrene og de ville dyrene i landet. Alt som vokser i landet, kan spises.
8 Du skal telle sju sabbatsår fram, sju ganger sju år, til sammen 49 år.
9 Og på den tiende dagen i den sjuende måneden skal du blåse høyt i hornet. På soningsdagen+ skal dere la lyden av hornet høres i hele landet.
10 Dere skal erklære det 50. året for hellig og utrope frihet for alle innbyggere i landet.+ Det skal være et jubelår for dere, og alle skal få vende tilbake til sin eiendom og til sin slekt.+
11 Et jubelår skal det 50. året være for dere. Dere skal ikke så og ikke høste korn som har vokst opp av seg selv, og dere skal ikke samle inn druene på de ubeskårne vinrankene.+
12 For det er et jubelår. Det skal være hellig for dere. Dere kan bare spise det som landet selv bærer fram.+
13 I dette året, jubelåret, skal alle vende tilbake til sin eiendom.+
14 Hvis du selger noe til en annen eller kjøper noe av ham, skal dere ikke utnytte hverandre.+
15 Når du kjøper en jordeiendom av en annen, skal du ta med i beregningen hvor mange år det er siden jubelåret, og han skal fastsette prisen etter hvor mange år du kan høste inn avlinger.+
16 Hvis det er mange år igjen, kan han øke prisen, men hvis det er få år igjen, skal han sette ned prisen, for det er et visst antall avlinger han selger deg.
17 Ingen av dere skal utnytte en annen,+ men du skal frykte din Gud,+ for jeg er Jehova deres Gud.+
18 Når dere følger mine forskrifter og holder mine lover, kommer dere til å bo trygt i landet.+
19 Landet skal gi sin frukt,+ og dere kommer til å spise dere mette og bo trygt.+
20 Dere spør kanskje: «Hva skal vi spise i det sjuende året når vi ikke kan så eller høste inn avlingene våre?»+
21 Men jeg skal sende min velsignelse over dere i det sjette året, og landet skal gi en stor nok avling for tre år.+
22 Og dere skal så åkeren det åttende året og spise av den gamle avlingen fram til det niende året. Helt til det årets avling kommer, skal dere spise av den gamle.
23 En jordeiendom skal ikke selges for all framtid,+ for landet er mitt,+ og jeg ser på dere som fastboende utlendinger og innvandrere.+
24 I hele det landet jeg gir dere, skal den som selger en eiendom, ha rett til å kjøpe den tilbake.
25 Hvis din bror blir fattig og må selge noe av sin eiendom, skal en gjenkjøper som er i nær slekt med ham, komme og kjøpe tilbake det hans bror har solgt.+
26 Hvis en person ikke har noen gjenkjøper, men har fått god råd og selv kan kjøpe det tilbake,
27 skal han beregne verdien av de årene som har gått siden han solgte det, trekke beløpet fra den opprinnelige prisen og betale differansen til den mannen han solgte det til. Så kan han vende tilbake til eiendommen sin.+
28 Men hvis han ikke får råd til å kjøpe tilbake det han har solgt, skal det tilhøre kjøperen fram til jubelåret.+ I jubelåret skal det gis tilbake til ham, og han kan vende tilbake til eiendommen sin.+
29 Hvis noen selger et hus i en by med murer rundt, varer gjenkjøpsretten i et år fra det tidspunktet han selger det. Gjenkjøpsretten+ er gyldig et helt år.
30 Men hvis det ikke blir kjøpt tilbake før det har gått et år, skal huset som ligger i en by med murer rundt, bli kjøperens varige eiendom og tilhøre hans etterkommere i generasjon etter generasjon. Det skal ikke gis tilbake i jubelåret.
31 Men hus i småbyer som ikke har noen mur rundt seg, skal behandles på samme måte som jordeiendommer ute på landet. Gjenkjøpsretten skal fortsette å gjelde for dem, og i jubelåret skal de gis tilbake.
32 Når det gjelder levittenes hus i byene deres,+ skal levittene alltid ha rett til å kjøpe dem tilbake.
33 Hvis et hus i en av levittenes byer blir solgt, men ikke blir kjøpt tilbake, skal det gis tilbake i jubelåret.+ For husene i levittenes byer er deres eiendom blant israelittene.+
34 Men beitemarkene+ rundt byene deres må ikke selges, for de er levittenes varige eiendom.
35 Hvis din bror som bor i nærheten av deg, blir fattig og ikke kan forsørge seg selv, skal du ta deg av ham,+ slik du ville gjøre med en fastboende utlending og en innvandrer,+ så han kan holde seg i live.
36 Du skal ikke ta rente av ham eller tjene penger på ham.+ Du skal frykte din Gud,+ og din bror skal holde seg i live hos deg.
37 Du skal ikke låne ham penger mot rente+ eller låne ham mat for å tjene på det.
38 Jeg er Jehova deres Gud, som førte dere ut av Egypt+ for å gi dere landet Kạnaan, for å vise at jeg er deres Gud.+
39 Hvis din bror som bor i nærheten av deg, blir fattig og må selge seg til deg,+ skal du ikke tvinge ham til å gjøre slavearbeid.+
40 Han skal behandles som en leiearbeider,+ som en innvandrer. Han skal tjene hos deg til jubelåret.
41 Så skal han forlate deg, både han og barna* hans, og dra hjem til sin slekt. Han skal vende tilbake til sine forfedres eiendom.+
42 For israelittene er mine slaver, som jeg førte ut av Egypt.+ De skal ikke selge seg slik en slave blir solgt.
43 Du skal ikke behandle ham hensynsløst,+ men du skal frykte din Gud.+
44 Dine slaver skal komme fra nasjonene rundt dere – av dem kan dere kjøpe en slave eller en slavekvinne.
45 Dere kan også kjøpe slaver av innvandrerne som bor hos dere,+ og av deres etterkommere som er født i landet, og dere skal eie dem.
46 Dere kan la dem gå i arv til sønnene deres etter dere, så de kan ha dem som en varig eiendom, og dere kan bruke dem som arbeidere. Men dere må ikke behandle deres brødre, israelittene, hensynsløst.+
47 Men hvis en fastboende utlending eller en innvandrer blant dere blir rik og din bror er blitt fattig og må selge seg til ham eller til en i hans slekt,
48 da skal gjenkjøpsretten gjelde etter at han har solgt seg. En av brødrene hans kan kjøpe ham tilbake.+
49 Eventuelt kan onkelen hans eller fetteren hans eller en annen nær slektning, en i hans slekt, kjøpe ham tilbake.
Hvis han selv er blitt rik, kan han kjøpe seg selv tilbake.+
50 Sammen med den som kjøpte ham, skal han regne ut tiden fra det året han solgte seg, og fram til jubelåret,+ og pengene for salget av ham skal svare til antall år.+ Prisen for arbeidsdagene hans i den perioden skal fastsettes etter hva en leiearbeider får i lønn.+
51 Hvis det er mange år igjen, skal han betale en gjenkjøpspris som svarer til det antall år som er igjen.
52 Og hvis det bare er noen få år igjen til jubelåret, skal han gjøre en beregning og betale en gjenkjøpspris som svarer til det antall år som er igjen.
53 År for år skal han tjene sin herre som en leiearbeider, og han må ikke behandles på en hensynsløs måte.+
54 Men hvis han ikke kan kjøpe seg selv tilbake på disse betingelsene, skal han få friheten tilbake i jubelåret,+ både han og barna* hans.
55 Israelittene er nemlig mine slaver. De er mine slaver, som jeg førte ut av Egypt.+ Jeg er Jehova deres Gud.
